Den 11. juni sparkes sommerens største sportsbegivenhet i gang på Estadio Azteca i Mexico City. VM 2026 er ikke bare historisk på grunn av formatet som i år består av 48 lag, 104 kamper, tre vertsnasjoner og 16 byer fordelt på USA, Canada og Mexico.
Det som virkelig skiller dette mesterskapet fra alle de tidligere, er infrastrukturen som ligger i bunn. Fra VAR til blokkjede, fra digitale avatarer til kryptoteknologi i billettsystemer: VM 2026 er i ferd med å bli et teknologisk skille for internasjonal sport.
VAR 2.0: spillerne scannes til digitale avatarer
Teknologien rundt offside-avgjørelser har vært diskutert siden VAR ble innført, og kritikken har særlig handlet om unøyaktige representasjoner av spillernes kropper i de semiautomasjonerte systemene. Dette er et problem FIFA forsøker å løse.
I januar kunngjorde FIFA-president Gianni Infantino og Lenovos konsernsjef at samtlige av de 1 248 spillerne i de 48 deltakende nasjonene vil bli digitalt scannet og gjenskapt som nøyaktige 3D-modeller. Prosessen tar omtrent ett sekund per spiller og fanger opp kroppsmål med millimeterpresisjon. Det semiautomasjonerte offsidessystemet bruker mellom 10 og 14 dedikerte kameraer per stadion for å spore 29 skjelettale punkter på hver spiller, og den nye teknologien øker datamengden fra rundt 600 000 datapunkter per lag til 172 millioner datapunkter.
Resultatet er at VAR-avgjørelser ikke lenger kun vil basere seg på generiske figurer, men på spillerens faktiske kroppsdimensjoner. 3D-modellene vil bli integrert direkte i TV-sendingen, slik at offsideavgjørelser kan presenteres mye mer realistisk og forståelig for tilskuere på stadion og TV-seere verden over. Dette betyr altså at de omstridte bildene som har utløst sinne og forvirring i årevis, erstattes av mer presise og mer realistiske animasjoner.
I tillegg introduseres en ny «dommervinkel» i sendingene, dette er et kamera på dommeren selv, som er stabilisert med KI i sanntid for å gi seerne et unikt perspektiv fra midten av banen.
Football AI Pro
Et av de mer subtile, men langsiktig viktige teknologigrepene er Football AI Pro, et generativt KI-verktøy som alle 48 deltakende land vil ha tilgang til under mesterskapet. Systemet kan analysere hundrevis av millioner FIFA-datapunkter og behandle over 2 000 fotballrelaterte parametere, inkludert pressing, bevegelsesmønstre, taktikk og overganger.
Poenget med dette er rettferdighet: en Uruguay-trener skal ha tilgang til de samme analytiske verktøyene og mulighetene som en som jobber for England eller Brasil. SanDisk estimerer at turneringen vil generere over 90 petabytes data, omtrent 45 ganger mengden som ble produsert under VM i Qatar 2022. Det er ikke bare store tall, det er en indikator på et skifte der data er blitt et selvstendig produkt ved siden av selve kampene.
FIFAs blokkjedebaserte billettsystem og den regulatoriske debatten
Den kanskje mest kontroversielle teknologiinnovasjonen frem mot VM 2026 er FIFAs eget blokkjedebaserte billettesystem. FIFA lanserte et såkalt «Right-to-Buy»-system der tokens solgt på FIFAs Collect-markedsplass gir innehaveren en garantert mulighet til å kjøpe kampbilletter når salget åpner. Tokenene kan også omsettes i et sekundærmarked.
Systemet er bygget på FIFAs egne blokkjede, utviklet i samarbeid med Modex og basert på Avalanches EVM-kompatible nettverk. Reaksjonene har vært delte. Det sveitsiske spillreguleringsorganet Gespa åpnet i oktober 2025 en innledende undersøkelse av om tokenene faller inn under sveitsisk gamblinglovgivning. Saken er ikke avgjort, men den illustrerer en bredere spenning: når blokkjedeteknologi brukes i billettdistribusjon på denne skalaen, beveger man seg inn i et juridisk og regulatorisk grenseland som eksisterende lovgivning ikke fullt ut er rustet til å håndtere, da de ikke har håndtert lignende situasjoner tidligere.
Blokkjedeteknologi i sportsbransjen er imidlertid ikke begrenset til billettsystemer. Kryptoplattformer har i stadig større grad integrert sport som en del av sitt tilbud, et eksempel er aktører innen crypto betting som benytter blokkjede-infrastruktur for å sikre transaksjoner og gi brukere transparens rundt odds og utfall. Denne typen teknologibruk er blitt mer vanlig i takt med at kryptosektoren har modnet og fått økt troverdighet gjennom tilknytning til etablerte sportsmiljøer.
Smarte stadioner og digitale fanopplevelser
Teknologien stopper ikke ved dommerne og trenerne. Fans inne på stadion vil kunne peke telefonen mot banen og umiddelbart se live-statistikk om spillerne, inkludert hastighet, pasningsnøyaktighet og posisjonering gjennom FIFAs augmented reality-funksjoner i FIFA+-appen.
Hvert av de 16 stadionene vil ha en «digital tvilling», en levende virtuell kopi av stadion som lar arrangørene overvåke folkemengder, sikkerhetsrisikoer og spillernes helsedata fra bærbare sensorer i sanntid. Algoritmer vil forutsi etterspørselen etter mat og merchandise basert på vær, kampprogram og direkteresultater. Det er et nivå av operasjonell intelligens som gjør Qatar VM i 2022 til å føles som steinalderen i forhold.
Syv selskaper er ventet å kjøre selvkjørende robotaxier i ti vertsbyer under mesterskapet, og Boston Dynamics’ Atlas- og Spot-roboter skal brukes til stadionlogistikk og fanengasjement på vegne av Hyundai Motor Group.
Et veiskille for internasjonal sport
Det er lett å bli litt matt av teknologioverskrifter. VM 2026 er imidlertid ikke et utstillingsvindu for fremtidsteknologi, det er en reell implementering av ny teknologi i verdens desidert mest sette sportsbegivenhet. Seks milliarder seere, 104 kamper og tre nasjoner som vertsland gjør det til et stresstest ingen teknologileverandør vil ønske å feile i.
Hva gjør dette for norske sportsfans? Kort sagt: bedre og mer forklarlige dommeravgjørelser, en rikere digital opplevelse både på stadion og hjemme, og et mesterskapet der data og åpenhet er blitt like sentrale som ballen selv. VM 2026 starter den 11. juni, og teknologirevolusjonen er allerede i gang.
