VM har hatt mange vinnere gjennom årene. Faktisk løfter lag på 26 spillere hvert fjerde år det vakreste spillets mest prestisjefylte trofé – kontinental ære som vanligvis representerer høydepunktet i en fotballspillers karriere.
Men mens fotballspillerne ser turneringen på én måte, ser mange supportere på en annen. Selv om sommerens fotballfestival ofte krever en pause fra klubbforpliktelser, klarer fansen sjelden å koble helt av. Mange vil fortsatt diskutere med rivaler om hvem som er best, størst og mest suksessrik – og hvem som vinner neste ligatittel.
Les: Etter Konaté og Dumfries kommer Alexis Mac Allister
Det finnes knapt én målestokk for å avgjøre disse diskusjonene. Men det som gjør det interessant å lese, er å se hvilke fotballklubber som har produsert flest VM-vinnere – og dermed viske ut grensene mellom nasjonal, kontinental og internasjonal prestisje. Fire Premier League-klubber er med på listen, ifølge Betway Insider. Men de rangerer ikke i nærheten av så høyt som mange kanskje tror ved første øyekast.
36.–31. plass
I denne seksjonen kan alle seks klubbene skryte av å ha hatt fem spillere som vant VM mens de representerte dem.
Valencia starter kampen, med La Liga-rivalene Sevilla på 35. plass. Monaco ligger på 34. plass. Selv om de er relativt nye i fotballeliten, er deres mest bemerkelsesverdige VM-vinner Kylian Mbappé, som løftet trofeet med Frankrike i 2018 før han nådde enda større nivåer i PSG og Real Madrid.
Den triumfen var «Les Bleus’» første VM-tittel siden 1998. Marseilles gullalder sammenfalt med den tidligere suksessen, med både Laurent Blanc og William Gallas som representerte klubben da Frankrike vant turneringen. De har også produsert fem verdensmestere gjennom sin historie – overraskende nok like mange som Englands to mest suksessrike klubber, Liverpool og Manchester United.
Lisandro Martínez er den nyeste spilleren fra noen av klubbene som har vunnet VM, mens Paul Pogba oppnådde bragden med Frankrike i 2018. De tre andre Manchester United-spillerne som vant turneringen mens de var på Old Trafford, var alle en del av Englands eneste VM-triumf i 1966: Sir Bobby Charlton, Nobby Stiles og John Connelly.
Liverpools bidrag er enda mer selektivt. Bare to spillere har både spilt i – og vunnet – en VM-finale: Roger Hunt med England i 1966 og Fernando Torres med Spania i 2010.
| Rang | Klubb | VM-vinnere |
|---|---|---|
| 36. | Valencia | 5 |
| 35. | Sevilla | 5 |
| 34. | Monaco | 5 |
| 33. | Marseille | 5 |
| 32. | Manchester United | 5 |
| 31. | Liverpool | 5 |
30.–25. plass
Lazio har tilbrakt store deler av det siste tiåret i skyggene. Siden Italia ikke har vunnet en VM-sluttspillkamp siden de løftet trofeet i 2006, virker det usannsynlig at de vil øke sin rekke på fem VM-vinnere med det første. Det samme kan sies om Bologna på 27. plass, mens den brasilianske klubben Cruzeiro – til tross for sin rike historie – langt fra er den første klubben Carlo Ancelotti vil søke inspirasjon fra.
Den tredje – men ikke siste – Premier League-klubben på listen er Chelsea. Deres sterke franske tilknytning står for fire av deres fem VM-vinnere, med Marcel Desailly, Frank Leboeuf, N’Golo Kanté og Olivier Giroud som alle løftet trofeet mens de representerte «Blues». André Schürrle vant også VM med Tyskland i 2014.
Atlético Madrid har også produsert fem verdensmestere, mye takket være deres langvarige tradisjon for å utvikle spansk talent, supplert av sterke uruguayanske og argentinske påvirkninger.
På 25. plass ligger Kaiserslautern, som nå spiller i Tysklands nest øverste divisjon, men som tidligere var blant landets ledende klubber – særlig på 1950- og 1960-tallet.
| Rang | Klubb | VM-vinnere |
|---|---|---|
| 30. | Lazio | 5 |
| 29. | Cruzeiro | 5 |
| 28. | Chelsea | 5 |
| 27. | Bologna | 5 |
| 26. | Atlético Madrid | 5 |
| 25. | Kaiserslautern | 5 |
24.–19. plass
På tidspunktet for forrige VM hadde PSG en stjernespekket angrepsrekke med Lionel Messi, Neymar og Kylian Mbappé, men klarte likevel ikke å finne det manglende stykket i jakten på Champions League-ære. I mellomtiden fikk Messi endelig tak i det ene trofeet som lenge hadde unnsluppet ham, og var kaptein for Argentina til deres første VM-tittel på 36 år.
Dermed ble han den sjette spilleren som vant VM mens han representerte de franske gigantene. Det tilsvarer Borussia Mönchengladbachs uttelling, men etterlater PSG én bak både Messis barndomsklubb Independiente og Sør-Amerikas mest støttede klubb, Flamengo.
Mellom disse to lagene ligger Rio de Janeiro-gigantene Fluminense, noe som betyr at det ikke er noen skryterettigheter i denne kampen – begge brasilianske klubber har sju verdensmestere hver.
Borussia Dortmund ligger på 19. plass. De lever kanskje fortsatt i skyggen av Bayern Münchens nasjonale dominans, men de spilte en nøkkelrolle i Tysklands VM-triumf i 2014. Kevin Großkreutz, Roman Weidenfeller, Erik Durm og Mats Hummels var alle en del av troppen som løftet trofeet i Brasil.
| Rang | Klubb | VM-vinnere |
|---|---|---|
| 24. | Paris Saint-Germain | 6 |
| 23. | Borussia Mönchengladbach | 6 |
| 22. | Independiente | 7 |
| 21. | Fluminense | 7 |
| 20. | Flamengo | 7 |
| 19. | Borussia Dortmund | 7 |
18.–13. plass
Nylig etter Premier League-triumf og en åpen bussparade som ryktes å ha vært den største i engelsk fotballhistorie, har Arsenal enda mer drivstoff for argumentet om at de hører hjemme i samme kategori som Manchester United og Liverpool. «Gunners» har produsert sju verdensmestere – knapt overraskende gitt Arsène Wengers internasjonale utsyn. Under hans ledelse ble Arsenal det første engelske topplaget som stilte med en helt ikke-engelsk startellever.
Noe overraskende ligger Fiorentina ett sted høyere med åtte VM-vinnere. De brasilianske gigantene Corinthians og Palmeiras leder an, og med sistnevnte som et av de mest produktive akademiene i verdensfotballen, kan det ikke ta lang tid før de øker sin statistikk på ni.
FC Köln er neste på listen, men de blir slått til 13. plass av det argentinske storlaget River Plate. Interessant nok er deres bitre rivaler Boca Juniors ikke å finne i rangeringen – noe som gir River Plate overtaket i denne kampen om skryterettigheter.
| Rang | Klubb | VM-vinnere |
|---|---|---|
| 18. | Arsenal | 7 |
| 17. | Fiorentina | 8 |
| 16. | Corinthians | 8 |
| 15. | Palmeiras | 9 |
| 14. | FC Köln | 9 |
| 13. | River Plate | 10 |
12.–7. plass
AC Milans jerngrep om europeisk fotball på 1980–1990-tallet – kombinert med at de ofte var den foretrukne klubben for italienske landslagstrenere i denne perioden – betyr at de kan skilte med 10 verdensmestere. Real Madrid passerer dem med én, med både «Los Blancos» og Botafogo på 11 seire hver.
Ingen av lagene er imidlertid landets største produsent av VM-vinnere. Barcelona ligger på niendeplass, mens São Paulo har klart å samle 13 vinnere.
Avslutningsvis i denne seksjonen kommer Nacional – en av kun to uruguayanske klubber på listen. Deres 13 VM-vinnere er i stor grad knyttet til Uruguays tidlige internasjonale suksess i 1930 og 1950.
| Rang | Klubb | VM-vinnere |
|---|---|---|
| 12. | AC Milan | 10 |
| 11. | Real Madrid | 11 |
| 10. | Botafogo | 11 |
| 9. | Barcelona | 11 |
| 8. | São Paulo | 13 |
| 7. | Nacional | 13 |
6.–1. plass
Peñarol har produsert én vinner mer enn Nacional, men de blir slått til en plass blant de fem beste av Sør-Amerikas høyest rangerte klubb i denne kategorien: Santos. De har bidratt med spillere til de seirende brasilianske landslagene i VM i 1958, 1962 og 1970 – hvor Pelé utvilsomt er den mest produktive.
Tre av de fire beste er italienske klubber. Roma starter med totalt 17 vinnere. Det tallet blekner i forhold til Inters 21, mens Bayern München er nummer to på denne rankingen med 24. De har hatt vinnere i sju forskjellige turneringer, men de to årene hvor flest Bayern-spillere vant turneringen, var i 1974 og 2014. Ikke overraskende vant Vest-Tyskland og Tyskland i disse årene – begge gangene med sju Bayern-spillere hver.
Som klubben med flest verdensmestere topper Juventus rangeringen med 27 spillere som har oppnådd bragden så langt. Italias seier i 1934 skiller seg ut som et år som produserte mange av Juventus’ vinnere – ni spillere fra Italias tropp spilte for «den gamle damen». Etter dette hadde Juventus ingen vinnere på ytterligere 48 år. Denne perioden var også den samme tiden det tok for det italienske landslaget å løfte trofeet igjen – noe som viste deres avhengighet av hjemmedyrket talent.
| Rang | Klubb | VM-vinnere |
|---|---|---|
| 6. | Peñarol | 14 |
| 5. | Santos | 15 |
| 4. | Roma | 17 |
| 3. | Inter Milan | 21 |
| 2. | Bayern München | 24 |
| 1. | Juventus | 27 |
LES: David Beckham skal selvfølgelig hente verdens beste trener
