Det er ingen andre grunner for denne listen over de 10 av de beste playmakerne fra 90 tallet enn nostalgi.
Et kjent jungelord er: «Spisser vinner kamper, forsvarere vinner titler og playmakes vinner hjerter»
Det kan godt tenkes du har noen andre, men ihvertfall disse 10 har vunnet mitt hjerte.
Les: Champions League-finalen i FIFA 19 er utrolig
10: Dejan Savicevic
Han spilte fotball mens det fortsatt var et Jugoslavia, han spilte 56 landskamper i løpet av 13 år. Han kommer fra Podgorica som geografiopptatte vet er hovedstaden i Montenegro.
De siste 12 årene har han vært leder i fotballforbundet i sitt hjemland.
Savicevic spilte på det Serbiske kultaget Røde Stjerne som i 1991 til alles store overraskelse vant European Cup. – Seieren sørget for at MIlan oppdaget han og hentet han i 1992 Han vant tre Serie A-titler og Champions League i 1994. Han ble angrepsspiller Daniele Massaro sin favorittperson i hele verden etter å ha servert en endeløs rekke med lissepasninger.
Les på Oddsen finner du et fellesskap som gir hverandre tips
9: Abedi Pele
George Weah, Didier Drogba og Samuel Eto’o kan alle sine saker, men Abedi Pele kan være den største afrikanske fotballspiller gjennom tidene.
Pele ble kåret til kampens beste i Champions League-finalen i 1993, etter å ha vært en tapende finalist i 1991. Han var playmaker for noen fantastiske angripende i Marseille: Rudi Voller, Alen Boksic, Chris Waddle, Jean-Pierre Papin og Eric Cantona.
Etter å ha vunnet den afrikanske cup of nations i 1982, ble Pele etter hvert kaptein for Ghana til sin internasjonale pensjonering i 1998. Han ble kåret til afrikansk fotballspiller i tre påfølgende år i begynnelsen av 1990-tallet.
8: Robert Prosinecki
«Hvis denne gutten gjør det som en profesjonell fotballspiller, spiser jeg mitt coaching-sertifikat» – det var de nå latterliggjorte ordene til Miroslav Blazevic, Prosineckis første trener på Dinamo Zagreb. – Det kan minne om Dagens Næringsliv sin artikkel hvor de i 1997 hevdet at Internett var en boble som snart var over.
Blazevics traff overhodet ikke, men det var ikke Prosineckis evner han tenkte på, men hans temperament og livsstil. Han var en playmaker og playboy, et kjede-røykende geni og en tryllekunstner med ball.
Det er ingen tilfeldighet at Prosinecki var en del av flere kultlag, for han hadde nok swagger til å dele rundt resten av en gruppe.
Etter å ha vunnet tre ligatitler, European Cup og blitt utnevnt til den beste unge spilleren ved 1990-verdensmesterskapet på Red Star Beograd, ble Prosinecki også kåret til årets fjerde beste verdensspiller i 1991.
Han kom da til Real Madrid, hvor han var i tre sesonger, og Barcelona, hvor han klarte bare en sesong.
7: Dennis Bergkamp
Forskjellen mellom «andre angriper» og en playmaker blir stadig mer utydelige, Bergkamp er med vilje satt i kategori «playmaker».
Linjen mellom andre striker og playmaker har blitt stadig uskarpe de siste 20-30 årene, men jeg har fortsatt Bergkamp i min liste over spillmakere.
Bergkamp var mange ting til Arsenal, men han skulle bli husket best som spilleren som sikret Arsene Wengers suksess. Han hadde lært om ernæring og individuell trening i Serie A, noe han tok med seg til sine lagkamerater i Arsenal.
Han var oppsiktsvekkende begavet og dyktig, men det ble oppnådd gjennom ekstreme treningsmengder og forpliktelse til sin kunst.
«Alt måtte være perfekt, selv på trening. Alt hundre prosent. Han er en veldig morsom fyr, men når han jobbet, var det ikke en spøk, «husker Thierry Henry.
6: Manuel Rui Costa
Det som kjennetegnet Rui Costa var det at han aldri var konsekvent og pluselig gjorde noe fantastisk og uventet, derfor var han utrolig underholdene å se på.
Han beste år i Milano kan ha kommet etter slutten av 1990-tallet og dermed ikke burde vært på denne listen, men hans tid i Fiorentina er på mange måter bra nok til å faktisk bli med.
5: Paul Gascoigne
Blir alltid litt trist av å tenke på Paul Gascoigne han var en fanatisk playmaker, muligens Englands dyktigste spiller i sin tid, men han ødela for seg selv ved umodenhet kombinert med avhengighet.
Etter Verdensmesterskapet i 1990 hvor England kom på fjerdeplass med Gazza som en skinnende stjerne, ble Gazza med i Lazio i 1992. Det ble det aldri det helt store, han var mye skadet og gikk synlig opp i vekt. – Han skjerpet seg ble en del av både Glasgow, Rangers i Skottland og i igjen på seg landslagsskjorta i 1996.
Gascoigne scoret 27 liga mål i sine første to sesonger i Skottland.
Vi kan glede oss til å se tilbake på øyeblikkene av glans på film, men ikke uten en følelse av å være trist- .
4: Gheorghe Hagi
Volatile, utrolige, kontroversielle og svært talentfulle, det er ikke rart at Gheorghe Hagi har kallenavnet ‘Karadens Maradona’.
Rumeneren var mindre konsistent enn sin argentinske motpart, men ikke mindre i stand til å la kjeften løpe. Du kan tilgi inkonsekvens hos spiller som innimellom gjør helt fantastiske ting og som ser muligheter ingen andre ser.
Likevel, som Maradona, var Hagi i stand til å ta ledelsen og ta med seg laget sitt til seier. .
Han tok Romania langt, nesten hele veien VM i 1994. Hagi var eksepsjonell gjennom hele turneringen da de slo ut USA, Columbia og Argentina. Nederlag på straffer til Sverige kom etter en sen utligning.
«Hagi kunne vært den beste spilleren i verden etter Maradona,» sa Romania-treneren Mircea Lucescu før den turneringen. «Men han er en flott spiller uten arbeidsmoral.»
3: Roberto Baggio
Roberto Baggio kostet Italia verdensmesterskapet i 1994 med sin dårlige straffe, men Il Divin Codino fortjener et langt bedre omdømme.
Baggio er trolig den mest undervurderte spillere de siste 30 årene, eller i det minste nå for lett overset. Mange glemmer han scoret 220 liga mål i løpet av en karriere og la opp til enda flere.
I sin selvbiografi beskriver Baggio hvordan han bare var helt tilrettelagt for to eller tre kamper per sesong. Han var en kriger så mye som en kunstner, men kunne blande disse to motsatte idealer.
Baggio var uten tvil Italias største spiller noen sinne, hvis du tar bort den ene straffen.
2: Michael Laudrup
Eller kanskje er det Laudrup som er mest undervurdert. Mellom 1989 og 1996 var Danmarks største noensinne spiller Europas fineste fotballspiller. Ikke bare klarte han ikke å vinne en Ballon d’Or, han kom aldri blant de tre beste heller.
Ved begynnelsen av 1990-tallet hadde Laudrup allerede spilt 58 kamper for Danmark og satt 23 mål,, vunnet en Serie A-tittel med Juventus og to ganger blitt kåret til Årets beste.
Tiåret skulle starte med fire rett på rad La Liga-titler i Barcelona, før han byttet til Real Madrid og straks vant tittelen der også.
Til tross for å spille bare 62 league-kamper for Real Madrid, ble Laudrup i 2002 kåret til den 12 beste spilleren i klubbens historie. – Barcelona har på grunn av byttet til erkefienden ikke funnet anledning til å hylle Danmarks beste.
I 1999 ble han tildelt tittelen til spansk fotballs beste utenlandske aktør de siste 25 årene. Ta det, Johan Cruyff.
1: Zinedine Zidane
En god del av Zidanes suksess kom til slutten av 1990-tallet og utover, inkludert VM, Euro 2000 og hele hans opphold i Madrid.
Ikke minst var Zidanes oppsiktsvekkende VM i Frankrike, da han ble kåret til Man of the Match i finalen, FIFA World Player of the Year og Ballon d’Or-vinner.
«Han er en spesiell spiller,» sa Juventus-lagkamerat Edgar Davids i 1997. «Han lager plass der det ikke finnes noen. Uansett hvor han får ballen eller hvordan det kommer til ham, kan han komme seg ut av trøbbel. «
