Tidenes beste manager Sir Alex Ferguson var kjent for sitt unike øye for talent i løpet av sine 26 år som leder av Manchester United – men han fikk ikke alltid rett. Spillere som Ryan Giggs, David Beckham og Paul Scholes kom alle gjennom United-akademiet under Ferguson og ble klubblegender.
Etter å ha vunnet Premier League i 2001, tippet manageren syv unge spillere som fremtidige stjerner, vi har sett på hvordan de klarte seg
Les: Tjener mest i Eliteserien
Kieran Richardson
Richardson etablerte seg aldri helt i startoppstillingen i United til tross for at han spilte 81 kamper mellom 2002 og 2007.
Den engelske landslagsspilleren ble med Sunderland på jakt etter mer spilletid og oppnådde umiddelbart heltestatus ved å score vinnermålet i Tyne-Wear-derbyet.
Han dukket sist opp for Cardiff City i mesterskapet i 2016, sist twitret han trangen til å finne en ny klubb etter fire år uten. – Ingen superstjerne med andre ord.
Danny Pugh
Pugh fikk sin United-debut i en Champions League-seier over Maccabi Haifa i 2002, men spilte bare ytterligere seks kamper for klubben. Han forlot Old Trafford for Leeds United i 2004 og som en del av avtalen kom Alan Smith motsatt vei.
Pugh spilte så med Preston, Stoke City, Coventry City, Bury og Blackpool før han så ut sin spillerkarriere med Port Vale i League Two og deretter ble han der som trener. – Ingen superstjerne han heller.
Darren Fletcher
En av de to store suksesshistoriene fra denne gruppen, Fletcher kom seg etter et brukket bein og ble fast inventar på Uniteds midtbane under Ferguson. Den skotske landslagsspilleren spilte 342 kamper i alle konkurranser, og vant fem Premier League-titler og Champions League i løpet av sin tid på Old Trafford.
En uheldig sykdom reduserte hans kampasitet de siste årene hans i klubben, men han fortsatte å spille for West Brom og Stoke City før han hengte opp støvlene. Han er nå teknisk direktør tilbake der det hele begynte.
Paul Tierney
Tierney vant den prestisjetunge prisen Jimmy Murphy Young Player of the Year i 2001-02, men spilte bare én førstelagskamp for United, og dukket opp i et League Cup-nederlag mot West Brom i desember 2003.
Etter å ha blitt løslatt av klubben i 2005, falt venstrebacken ned i divisjonene og avsluttet karrieren med en måneds lang periode i ikke-ligaklubben Altrincham da han fortsatt bare var 26.
John O’Shea
O’Shea debuterte i United i 1999 og nøt en strålende 12-årig karriere på Old Trafford, og spilte i praktisk talt alle posisjoner underveis. Den irske landslagsspilleren spilte totalt 393 kamper for klubben og presenterte noen øyeblikk med usannsynlig glans, inkludert en muskatnøtt på Luis Figo i 2003.
Etter at han forlot United i 2011, spilte han i ytterligere åtte år i Sunderland og Reading før han hengte opp støvlene.
Luke Chadwick
Chadwick mottok en Premier League-vinnermedalje i 2000-01, men klarte ikke ikke nivået på Old Trafford, og spilte 39 opptredener i løpet av sine fem år i United. Midtbanespilleren slet også utenfor banen etter å ha blitt offentlig hånet for opptredenen hans i BBC-quizprogrammet «They Think It’s All Over».
«Jeg vil ikke gå ut. Jeg så alltid på folk,» sa Chadwick til BBC Sport i mai 2020. «Folk visste hvem jeg var fordi jeg spilte for Manchester United, og jeg har alltid antatt at de ville si forferdelige ting.
«Å være en stille, nervøs gutt uansett, det forsterket det på en måte og kanskje hemmet veksten min som person.
«Jeg ble et bilde av moro, og det var nok det vanskeligste. Et populært TV-program – [oppmerksomheten] ble forstørret, så det var det jeg ble sett på som av alle på baksiden av det.»
Han kom til West Ham på en gratis overgang i 2004 og tilbrakte mesteparten av karrieren i League One med MK Dons før han trakk seg i 2016.
Michael Stewart
Stewarts vei inn på førstelaget ble blokkert av Roy Keane og midtbanespilleren spilte bare åtte Premier League-kamper for United mellom 1998 og 2005.
Etter låneopphold i Nottingham Forest and Hearts, forlot han Old Trafford og returnerte til hjemlandet Skottland med Hibernian.
Midtbanespilleren avsluttet sin karriere med et kort opphold i Charlton i 2011 og flyttet inn i politikken, og representerte Scottish National Party i stortingsvalget i Storbritannia i 2015.
