Vi får en del pepper for å henge fast ved oppsigelsen av Ole Gunnar Solskjær i november 2021, men det kommer tilsvarende mye støtte når vi siden årsskiftet ha ment det var en gedigen tabbe av Manchester United å kutte båndene til manageren som hadde gitt klubben tilbake deler av klubbsjela, og erstattet det med en fotballprofessor fra Red Bull-familien. Etter søndagens kamp mot Crystal Palace er vår konklusjon klar.
Vi bommet totalt da vi kritiserte Chelseas valg av Thomas Tuchel halvveis ut i forrige sesong. Det var tydelig at klubbikonet Frank Lampard var ute på dypt vann, men å hente inn Tuchel så vi som en gedigen tabbe. Den «hatten» brukte vi de neste månedene på å spise og fordøye. Kynikeren Tuchel gikk inn stengte døra til Chelsea-målet og sørget for å få inn den ene, eller de to avgjørende scoringene som til slutt holdt til Champions League-titlen.
Les: Edinson Cavanis oppdrag er herved over
Tuchel blir for evig og alltid Vinneren, Lampard Taperen. Forskningsfolka ville ha minnet oss på at A: Dette betyr ikke at Lampard ikke hadde klart det samme hvis han hadde fått fortsette ut sesongen, eller B: Dette betyr ikke at Tuchel hadde vunnet Champions League hvis det var han som hadde ledet Chelsea fra sesongstart.
Så hva med Manchester United?
Solskjær hadde kommet inn og reddet sesongen til José Mourinho. Portugiseren hadde gått skikkelig sur, der energien de første månedene av 2018/19-sesongen ble brukt til å klage på den «ræva» troppen han disponerte. Han hadde ikke fått viljen sin på overgangsmarkedet, og et VM-sluttspill som var elendig timing for sesongoppkjøringen kom på toppen av det hele. Vi har tidligere sett at når Mourinho først starter å krangle med enkeltspillere, på klubben han leder og alt som gir ham motstand, da vet vi at «The Special One» ikke klarer å snu utviklingen.
Det var derfor helt nødvendig at Mourinho ble sendt ut porten på Old Trafford før han fikk gjort mer skade. Inn kom Solskjær, roet gemyttene, skapte ro i rekkene, ga spillerne og supporterne trua tilbake, og styrte United gjennom fotballstormen til 6. plass i Premier League.
2019/20-sesongen ble det 3. plass i Premier League, sesongen etter bar United-troppen mer preg av Solskjærs United, der 2. plass i verdens tøffeste liga og Europaligafinale ga signaler om at jobben ga resultater.
Så var det tid for det store spranget i 2021/22-sesongen. Inn kom de planlagte forsterkningene Jadon Sancho og Rafael Varane. Dette så bra ut, planen var klar. Så bestemte Ronaldo seg for å pakke koffertene i Torino, og vips, så hadde Solskjær verdens største fotballikon i troppen.
United dro til med 5-1 seier i åpningskampen mot Leeds, slet seg til 1-1 mot Southampton, men reiste seg med 0-1 seier mot Wolverhampton på Molineux. Så ble Newcastle senket 4-1, og David Moyes og West Ham måtte akseptere 1-2 tap. En solid start for United og Solskjær.
Så fulgte et seigt 0-1 tap mot Aston Villa i september, en svak 1-1 og poengdeling på Everton på Old Trafford, før det ble fritt fall med 4-2 tap mot Leicester og det grusomme 0-5 tapet for Liverpool i oktober.
Det katastrofale tapet på Old Trafford mot erkerivalen ble likevel fulgt opp av en råsterk 0-3 seier mot Tottenham. Så fulgte et «forutsigbart» 0-2 tap mot Manchester City, før Watfords 5-1 seier ble for tungt for United-ledelsen å fordøye. Ingen katastrofale resultater i Champions League (sett bort fra 2-1 tapet mot Young Boys), men en dalende kurve i Premier League (og noen sure cuptap) fikk United-ledelsen til å trykke på katapultknappen til Solskjærs managerstol.
Michael Carrick ble skjøvet frem for å lede klubben frem til Ralf «Gegenpress» Rangnick hadde forhandlet seg ferdig om vikarrolle og en syvende-far-i-huset-rolle der han skulle involveres i avgjørelsene for «Nye» United.
På søndag tok Manchester United 6. plass i Premier League og den siste Europaliga-billetten, men ikke for egen maskin. Siste kamp som i utgangspunktet skilte mellom Europaliga og Conference League, ble tapt 1-0 mot Crystal Palace. Heldigvis for Rangick og United tok ikke West Ham vare på invitasjonen, og forlot badebyen Brighton med 3-1 tap og en 7. plass på tabellen.
Her er de åtte siste Premier League-kampene til United med Rangnick som leder:
Crystal Palace 1-0 Man Utd
Brighton 4-0 Man Utd
Man Utd 3-0 Brentford
Man Utd 1-1 Chelsea
Arsenal 3-1 Man Utd
Liverpool 4-0 Man Utd
Man Utd 3-2 Norwich
Everton 1-0 Man Utd
Ralf Rangick lovet å «redde» United, men bragte alt annet enn stabilitet inn i United-troppen. Han viste, i motsetning til Solskjær, at han ikke var lederen spillerne trengte når det spisset seg til i den siste fase av sesongen. For oss er konklusjonen klar: Manchester United hadde vært bedre stilt med Ole Gunnar Solskjær på plass ut hele sesongen.
