Gruppespillet i VM 2026 nærmer seg slutten, og de første harde tallene er nå klare. De tegner et langt mørkere bilde enn noen hadde sett for seg – verre enn hotellene fryktet, verre enn en normal sommer uten mesterskap, og i flere byer katastrofalt dårligere enn forventet.
Gapet mellom hva FIFA lovet – og hva vertsbyene faktisk opplever – nå kan måles i reelle driftsdata, ikke lenger i spådommer eller prognoser.
Les: Liverpool dropper svindyr Adam Wharton-signering – ny mulighet har åpnet seg denne uken
Hotellene: En økonomisk obduksjon
La oss starte med hotellene, for det er der pengene skulle ha dukket opp først.
Fortune publiserte denne uken en by-for-by-analyse som leses som en obduksjonsrapport:
- I Kansas City, som er vert for seks VM-kamper, rapporterer mellom 85 og 90 prosent av hotelleierne om færre bestillinger enn forventet. Ikke færre enn VM-prognosene – men færre enn en normal sommer uten mesterskap. Verdensmesterskapet gjør Kansas City stillere enn det ville vært uten turneringen. Tenk på det.
- I Philadelphia og San Francisco forventer 75 prosent av hotellene underskudd.
- Miami, angivelig den best presterende vertsbyen i USA, har fortsatt 45 prosent av hotellene som rapporterer om svikt.
Travel and World Tour beskrev denne uken San Francisco og Miami som en «absolutt økonomisk katastrofe» for Hospitality. Hoteller som hevet prisene med opptil 500 prosent, har nå kuttet dem med halvparten – og sliter fortsatt med å fylle rommene.
Flybestillinger fra Europa til USA er ned 14 prosent sammenlignet med i fjor. Canadiske reisende er ned 22 prosent.
Hotelltallene er ødeleggende i seg selv, men de er bare begynnelsen. Under overflatene lurer en oppmøteskandale som FIFA offentlig har kjempet mot i elleve dager på rad.
Oppmøteskandalen: Tomme seter og forsvunne billetter
Kontroversen startet allerede på dag én. TV-kameraer viste tusenvis av tomme seter under kampen mellom Sør-Korea og Tsjekkia i Guadalajara. FIFAs offisielle tall? 44 985 tilskuere i et stadion med 46 000 seter.
Kieran Maguire, fotballøkonom ved University of Liverpool, la ut bildene og skrev:
«FIFAs offisielle oppmøte – eller burde det være pretend-møte? 44 985. Ingenting å se her.»
FIFA svarte med å hevde at fansen hadde skannet billettene sine, men oppholdt seg i konsertområdene under kampen. Den klassiske fotballfanopplevelsen: Å fly over et hav, betale månedsvis med husleie for en billett, for så å tilbringe hele kampen i en betongkorridor og stirre på en søppelkasse – fordi du virkelig elsker stemningen av stadionrørleggerarbeid.
Forklaringen ble møtt med utbredt vantro. Lignende scener gjentok seg under Qatar mot Sveits i Santa Clara, Canada mot Bosnia i Vancouver, og flere andre gruppespillkamper. Hver gang insisterte FIFA på at stadionene var nesten fulle – mens kameraene fortalte en helt annen historie.
Den virkelige skandalen kom imidlertid i slutten av mai, da Newsweek avslørte at omtrent 44 000 billetter plutselig forsvant fra FIFAs offisielle billettplattform i én enkelt transaksjon. En kilde med innsikt i dataene fortalte at antallet tett matchet volumet som deretter dukket opp på sekundære videresalgsmarkeder – noe som tyder på at FIFA overførte usolgte billetter i bulk for å skjule overtilbudet.
FIFA har ikke forklart dette avviket. 180 000 billetter forble fortsatt usolgte på den offisielle videresalgsportalen dager før åpningskampen. Fans konkluderte:
«De tomme setene handler ikke om manglende interesse. Interessen er stor. Fienden er FIFA.»
Hydreringspausen: Reklame forkledd som omsorg
Kontroversen rundt hydreringspausen har blitt det definerende bildet av turneringens sanne prioriteringer.
FIFA påla tre minutters pauser i hver kamp – rundt det 22. og 67. minutt – uavhengig av temperatur, værforhold eller om stadion hadde tak. Under kampen mellom Ghana og Panama buet fansen høyt under hydreringspausen, mens det pøste ned med regn utenfor.
Ingenting sier «vi bryr oss om spillernes sikkerhet» som å tvinge eliteutøvere til å stå i øsende regnvær for å unngå dehydrering – samtidig som en bedriftsstemme aggressivt minner TV-seerne hjemme om å kjøpe en pickup.
TV-selskapene, spesielt Fox i USA, har brukt pausene til å sende reklameinnslag til en pris mellom 200 000 og 750 000 dollar per 30 sekunder. Fox kom til og med for sent tilbake fra en reklamepause under åpningskampen mellom Mexico og Sør-Afrika, og seerne mistet ti sekunder med direktesendt spill.
Frankrikes trener Didier Deschamps oppsummerte følelsen til hver eneste fotballfan på planeten i syv ord:
«De tre minuttene ødelegger alt – men kringkasterne er glade, ikke sant?»
Nederlands kaptein var like tydelig:
«Hver gang vi går til reklame, er det litt … jeg liker det egentlig ikke.»
CBC Sports snakket med TV-ledere som universelt mener at hydreringspauser nå vil bli standard i alle fremtidige mesterskap. Pausene handler ikke om spillernes eller publikums velferd. De handler om reklameinntekter. Og fansen vet det. Vær bare ærlige om det.
Prisene inne på stadion: En hån mot fansen
Prisene inne på stadionene har forverret situasjonen ytterligere:
- En hakket brisket-burrito på NRG Stadium i Houston koster 23 dollar. For den prisen burde burritoen komme med en brøkdel av kua selv – og en signert unnskyldning fra kokken.
- En flaske vann koster 5 dollar.
- En brus nærmer seg 8 dollar.
- Øl koster mellom 20 og 26 dollar.
- En drakt-replika selges for 130 dollar.
- En enkel FIFA-T-skjorte koster 60 dollar.
Og billettene? En far ved navn Alonso, som bor 30 minutter fra Houston Stadium, fortalte til France 24 at han sjekker billettpriser hver dag. De billigste setene for Portugal mot DR Kongo kostet 1000 dollar hver.
«Vi ser på 3000 dollar for tre billetter,» sa han. Han lovet sønnen at de skulle dra – basert på prisene i Qatar. Det løftet er nå umulig å innfri.
Fortune rapporterte også om en bestemor som betalte 485 dollar for billetter – og aldri mottok dem i det hele tatt.
De økonomiske realitetene: Milliarder i tap
Forskning fra University of Toronto viser at 12 av de 14 siste verdensmesterskapene har resultert i netto økonomiske tap for vertsbyene. 2026-turneringen skulle være annerledes fordi den bruker eksisterende stadioner i stedet for å kreve nybygg.
Likevel har kostnadene vært enorme:
- Torontos budsjett steg til 380 millioner dollar.
- Houston investerte 500 millioner dollar.
- FEMA distribuerte 625 millioner dollar i sikkerhetsfinansiering – som kom ni måneder for sent.
Inntektene som skulle kompensere for disse kostnadene – turistutgifter, hotellbestillinger, restaurantbesøk og detaljkjøp – materialiserer seg rett og slett ikke i den skalaen som ble lovet.
FIFA estimerte 40 milliarder dollar i total økonomisk effekt. Council on Foreign Relations anslår at de totale utgiftene trolig vil overstige 13,9 milliarder dollar – omtrent en tredjedel av den opprinnelige prognosen. Og dette estimatet ble publisert før hotelldataene fra Kansas City, San Francisco og Miami bekreftet at underskuddet er enda verre enn tidligere varslet.
Hva skjer nå?
Gruppespillet vil trolig avsluttes med at den samlede hotellbeleggelsen i amerikanske vertsbyer lander under hva en normal sommer uten mesterskap ville ha produsert.
Utslagsrundene vil gi en beskjeden forbedring, ettersom høyprofilerte kamper trekker mer nasjonal interesse. Men internasjonal oppmerksomhet vil fortsatt være strukturelt undertrykt av visumrestriksjoner, reiseforbud, priser og den bredere økonomiske nedgangen som nå går inn i sitt andre år.
Etterforskningen av FIFAs billettpraksis vil trolig intensiveres ettersom driftsdata fra de første to ukene blir tilgjengelige for reguleringsmyndighetene.
Og det endelige regnskapet – oppgjøret som kommer måneder etter at trofeet er hevet – vil trolig vise at VM i 2026 genererte en brøkdel av hva FIFA lovet. At de fleste vertsbyene sitter igjen med netto tap. Og at turneringens varige økonomiske arv ikke er en oppgangstid, men en studie i hva som skjer når bedriftsgrådighet, geopolitisk dysfunksjon og institusjonell uærlighet kolliderer under verdens mest sette sportsarrangement.
Les på F7: Manchester United kjøper tomt ved Old Trafford – baner vei for gigantstadion med 100 000 plasser
