Ole. (foto: Manchester United)

Ruben Amorim hadde ikke mange argumenter igjen for at, bare med tid og forsterkninger, ville han lede United til topps i Premier League. Michael Carrick kom direkte inn og viste det var mulig å vinne PL-kamper på rekke og rad, da han tok over i januar. Kampen om å erstatte Amorim som midlertidig United-trener sto mellom Carrick og Solskjær, nå er førstnevnte etablert som permanent løsning, men viser han har lært mye av Solskjær.

Carrick jobbet som assistenttrener og wingman hos Solskjær i hele nordmannens periode fra 2018-2021, det engelske mediet United in focus beskriver Carricks United anno 2026/27 som et spill der det beste fra Solskjær er tatt med, og svakhetene til United-legenden er fjernet. Dette ble spesielt tydelig i treningskampen mot Leeds.

LES: Etter Leeds og Sunderland er Leo Hjelde klar for ny klubb

Her er United in Focus sin analyse:

«Små nyanser av Ole Gunnar Solskjærs beste fotball er tilbake, men med en avgjørende forvandling. Solskjær blir urettferdig stemplet som en manager som stolte mer på individuell briljans enn en klar taktisk idé, noe som er langt fra sannheten.»

«Bare individuell briljans kan ikke føre til at du havner på andreplass i ligaen, en plassering United ville drept for etter de siste sesongene. Når det er sagt, var det et tydelig mønster i Solskjærs idé, der laget så ut til å være blottet for struktur så snart noen nye signeringer ble gjort. Mot Leeds viste Carrick at han hadde jobbet under Solskjær, da nordmannens beste seire kom mot Leeds.»

P»å den tiden lurte Solskjær i stor grad Marcelo Bielsas mannmarkeringssystem med flytende bevegelser for å dra Leeds’ forsvar overalt. Daniel Farke kommer fra samme skole av ideer, og Carrick gjorde med ham det Solskjær gjorde med Bielsa.»

«Ta det første målet, for eksempel, der Bryan Mbeumo på en eller annen måte vant ballen på venstrevingen, som er hans minst naturlige posisjon. Mbeumo løp nedover vingen og sendte inn for Joshua Zirkzee, som var overalt, fra defensiv midtbane til spiss mot Leeds. Angrepsstrukturen var ekstremt flytende, med bytte av posisjoner, løp utenfor ballen og raske en-to-er som ødela Leeds’ defensive struktur.»

Les på F7: Fjerner all tvil om Marcus Rashford: «Han er vår spiller»

«Det kunne like gjerne ha vært Solskjær som ledet United i denne kampen. Det som imidlertid skiller Carrick fra Solskjær er det som skjedde «utenfor» ballen. Solskjærs lag ble ofte beskyldt for å mangle struktur senere i hans periode, da ting falt fra hverandre, og med rette. Spillerne fikk så mye individuelt ansvar at når hodene deres ikke var inne, falt alt fra hverandre.»

«I motsetning til dette kommer briljansen i Carricks lag innenfor en struktur. Spillerne får frihet til å løse problemer på banen, men de vet hva deres plikter er innenfor en struktur. For eksempel visste Mbeumo at han ikke trengte å presse Leeds’ midtstoppere, men han hoppet og utløste presset så snart ballen nådde midtbanen.»

«På samme måte startet Patrick Dorgu presset på venstresiden, men Harry Amass ble med ham først da ballen nådde den siste tredjedelen.

«På ballen holdt Andrey Santos posisjon for å la Tyler Fletcher gå fremover, til tross for at brasilianeren var bedre på ballen. Dette er alle de grunnleggende prinsippene i strukturen som lar spillerne trives. De har fortsatt frihet til å løse problemer, men antallet problemer de må løse reduseres.»

Les på Engelske Klubber: Mourinho stanser effektivt Manchester United-signering

«Det er Carricks nyeste tilskudd til Man Utd, ved å bygge videre på Solskjærs beste og fikse hans verste.»