Som de fleste av Brasils største fotballikon kom Romario fra enkle kår. Det startet hos Olario, en liten klubb i utkanten av de Janeiro, før Vasco da Gama hentet inn den kortvokste angrepsspilleren til juniorlaget. Her fortsette reisen som skulle bringe Romario inn på den internasjonale storscenen.
Romario spilte seg inn på det brasilianske landslaget i 1987/88 sesongen og ventet ikke med å markere seg. I OL 1988 forlot unge Romario Sør-Korea som toppscorer i mesterskapet. I Nederland satt en gjeng dresskledde menn foran TV-skjermen og bestemte at «denne spilleren MÅ vi ha».
Romario ble hentet til PSV Eindhoven kort etter OL, og gjorde knapt annet en å levere scoringer i de kommende fem sesongene. Romario forlot Eredivisie med serietittel i 1989, 1991 og 1992 og smått utrolige 128 scoringer på 148 kamper.
PSV-manager Guus Hiddink har senere fortalt hvilken laidback vinnerskalle brasilianeren var.
-Hvis han (Romario) så at jeg var litt mer nervøs enn vanlig foran en stor kamp, kom han til meg og sa: «Ta det rolig, coach, jeg kommer til å score og vi kommer til å vinne». Det som var utrolig, var at i åtte av ti kamper når han fortalte meg dette, så scoret han og vi vant, sa manager-legenden.
Legende+: 8 av tidenes beste spillere Chelsea aldri fikk signert
I 1993 var det tid for det store steget. Portene på Camp Nou åpnet seg, nå skulle ballkunstneren teste seg med og mot verdens beste. Debuten kom mot Real Sociedad med et vanvittig trøkk på Barcelonas kamparena. Overgangen fra Nederland var enorm, nå skulle brasilianeren spille foran nesten 100 000 tilskuere.
De som fikk med seg debutkampen på Camp Nou husker en spiller som virket iskald fra start til slutt. Nitti minutter senere hadde Romario hamret inn et av historiens beste hattricks.
Romario’s hat-trick for Barcelona vs Real Sociedad. That last goal! pic.twitter.com/fsBgtIVLXw
— 90s Football (@90sfootball) December 18, 2018
I løpet av den første sesongen etablerte Romario seg og «slapp seg løs». Brasilianeren insisterte på å ha en leilighet midt i byen, og ble kjent for å kjøre all-night’ere med høy partyfaktor. Trening var et pliktløp, og Romario skal ha vist liten interesse for medspillere eller de taktiske sidene ved fotball. Trening, søvn, dusj og tur på dansegulvet ble et mønster manager Johan Cruyff hadde problemer med å svelge, men så lenge spilleren leverte magien på kamparenaen ble det akseptert.
De siste årene har media og PSG-supportere gitt Neymar pes når han har tatt på party-skjorta, sammenlignet med Romario er Neymars privatliv av det kjedelige slaget. Et eksempel på Romarios egenrådighet var foran El Clasico i 1994. Samtidig med at spenning, hat, og nervøsitet bygde seg opp mellom Real Madrid og Barcelona før kampdag, bestemte Romario for at han trengte litt sceneskifte. Med karnevalsesong i Rio fikk han forhandlet seg frem til en utvidet ferie. Han lovet da å levere Barcelona to scoringer.
Det ble Karneval i Rio, men Romario ga ikke to scoringer som lovet til Cruyff. Barcelona vant El Clasico med 5-0, tre av scoringene signert Romario.
De siste årene har landsmannen Neymar fått skikkelig pes når han tar på seg party-skjorta, Romario kombinerte fest og 30 scoringer på 33 seriekamper i 1993/94 sesongen. Alt var duket for en lang periode med Romarios dominans hos Barcelona, men noen måneder senere ble planene endret.
Romario hadde knapt pratet med manger Cruyff i løpet av de første måneden av 1994/95-sesongen, og når resultatene uteble vokste misnøyen med brasilianerens livsstil og manglende profesjonelle holdning.
Den siste store kampen i Barca-drakt kom for Romario mot Manchester United i Champions League denne sesongen. UEFA hadde på den tiden en absurd regel som begrenset utenlandske spillere, noe som tvang Alex Ferguson til å la Cantona (karantene), Schmeichel og Kanchelskis være igjen på balløya.
Stakkars unge Gary Walsh ble satt i mål, foran seg hadde han heldigvis to av Premier Leagues beste midtstoppere på den tiden: Steve Bruce og og Gary Pallister. Forsvaret hjalp Walsh lite mot Romario. Han fikk, sammen med Stoichkov, de to United-midtstopperne til å virre rundt som to engelskmenn på vei ut av puben etter en lang natt. United gikk på et solid 0-4 tap. Romario forlot hastig Barcelona i januar 1995 etter krangel med Cruyff (og kona).
Etter dette ble det retur til Brasil med spill for Flamengo, fikk presset inn en sesong med seks ligakamper hos manager Claudio Raniero og Valencia (1996/97), før det igjen bar tilbake til Flamengo, der det så ble overgang til Vasco og Fluminense med sportslig suksess og kontroverser.
I 2005 viste 39-åringen Romario i Fluminense-drakt at han fortsatt holdt koken. 22 scoringer i den brasilianske serien og ligaens toppscorer for tredje gang.
Så ble det mer hvileløs reising på Romario: Miami FC – Adeleide United (utleie) – Vasco de Gama – America Football Club, alt i perioden 2006-09.
Les flere Legende-artikler her.
Ballkunstneren med VM-tittel og 58 scoringer på 70 kamper i den brasilianske landslagsdrakta la støvlene til slutt på hylla. Og tok på seg dressen for å bli?
Politiker, selvfølgelig.
Uansett hva som skjedde utenfor kamparenaen, på gressmatta vil Romario for alltid være en legende.
