Andoni Iraola

Etter den brå og kaotiske sparkingen av Liam Rosenior – som varte i bare 106 dager – må Chelseas ledelse tilbake til tegnebrettet.

Med midlertidig sjef Calum McFarlane som for øyeblikket holder fortet, og som bemerkelsesverdig nok har guidet laget til FA-cupfinalen, har jakten på en permanent redningsmann utløst et massivt manager-krig bak kulissene.

Les: Arsenal forbereder 250 millioner euro som vil revolusjonere angrepsrekka

Ifølge kilder tett på spillermiljøet, som har uttalt seg til CaughtOffside, prøver Chelseas styre febrilsk å låse fast en skikkelse som endelig kan gjenopprette orden, bringe tilbake den intense og vinnende atmosfæren på the Bridge, og samtidig overleve det høytrykks miljøet som Vest-London er.

Mens listen over kandidater smalner inn, blir konkurransen stadig mer intens.

Andoni Iraola er hovedkandidat til Chelsea-jobben

Akkurat nå er mannen helt øverst på ønskelisten Andoni Iraola. Den spanske taktikeren har allerede bekreftet at han forlater Bournemouth ved sesongslutt etter en strålende periode, og rapporter tyder på at han allerede har gitt Chelsea-prosjektet grønt lys.

Likevel følger det en kraftig advarsel med å sette seg i Chelseas trenerboks.

Det er et stort sjansespill for 43-åringen, men lokket fra Chelsea-jobben kan rett og slett være for sterkt til å takke nei til. (les enorm lønningspose)

Fabrizio Romano meldte nylig at Iraola vil være åpen for en overgang til Manchester United – noe som kan ødelegge Chelseas planer.

Les på Engelske klubber: Over 5 millioner i ukelønn og en klar strategi for å vinne Premier League og Champions League

Tidligere midtbanespiller Fabregas er et annet navn på listen

Det ville ikke vært en Chelseas managerjakt uten en god dose romantikk.

Cesc Fàbregas er et svært reelt mål – han blir sett på som både en følelsesladet ansettelse og en skarp taktisk hjerne.

Den største utfordringen? Comos styre kjemper for tiden med nebb og klør for å blokkere avgangen hans – men Chelsea opprettholder presset.

I mellomtiden hvisker ryktene i klubbens styrerom at noen stemmer aktivt presser på for å hente tilbake klubblegender som John Terry eller Frank Lampard, i håp om at deres legendariske status alene kan injisere litt sårt tiltrengt kampånd i et skjørt og sårbart garderobemiljø.