I alle sporter har man den evige diskusjonen om hvem som er best gjennom tidene – snooker har O’Sullivan, golf har Tiger Woods, amerikansk fotball har Tom Brady og listen fortsetter. Så kommer spørsmålet: Er det en soleklar nummer 1 gjennom tidene i sjakk? Og er det i så fall Magnus Carlsen? Det å sammenlikne spillere på tvers av ulike epoker i sport er alltid utfordrende, men vi skal likevel gjøre et forsøk.
Få eksklusivt innhold fra Magnus Carlsen og sjakk-VM her
Verden har sett 16 verdensmestre i sjakk, og blant dem er det en del som ikke kan hevde å være den beste gjennom tidene. Spillere som man kan argumentere for som den beste i historien er Emmanuel Lasker, Alexander Alekhine, Bobby Fischer og Garry Kasparov, i tillegg til Magnus Carlsen. ‘’Honorable mentions’’ til Anatoly Karpov og Vishwanathan Anand, som begge også var ekstremt gode verdensmestre i sjakk og holdt meget høyt nivå lenge.
Noen spillere på lista vil nok aldri bli sett på som best gjennom historien, men de er der fordi man kan argumentere for det. Før vi gyver løs på dem må vi starte med den første verdensmesteren, Wilhelm Steinitz, som ble verdensmester i 1886. Hvis man skulle sammenliknet spillestryken hans med dagens spillere, ville han nok hatt rundt 2200-2300 i rating, som tilsvarer nivået rett under den øverste klassen i Norgesmesterskapet. Han var verdensmester til 1894, og rakk å vinne fire matcher før han tapte tittelen til Emmanuel Lasker i 1894.
Emmanuel Lasker – 27 år som mester
Emmanuel Lasker blir oftest trukket frem som en av de største gjennom tidene fordi han var verdensmester i hele 27 år. Det er den lengste perioden en verdensmester har holdt tittelen, og det er naturlig å tenke på ham som en av de største. Han vant seks VM-matcher, før han i 1921 tapte tittelen til Capablanca, da i en alder av 52 år. Det hører dog med til historien at det da hadde gått 11 år siden forrige VM-match, men at i 1910 ble det faktisk spilt to VM-matcher på ett år. Med seks VM-seire og lengden som nummer én, er det lett å tenke på Lasker som en av de største.
Alexandr Alekhin – to lange perioder som mester
Capablanca mistet fort tittelen til Alekhin, som hadde tittelen i to perioder, først i 8 år, før et opphold på 2 år, og deretter i 9 år til, altså 17 år til sammen. Han vant tre VM-matcher, før han tapte mot nederlenderen Max Euwe i 1935. Han vant tittelen tilbake fra Euwe to år senere, og var verdensmester til 1946 uten å spille en eneste VM-match. Han døde mens han fortsatt var verdensmester. Alekhin tjener mye på antall år som mester, men rakk bare å vinne fire kamper, og tapte en match underveis, så han faller ofte til kort i diskusjonen om tidenes beste.
Sovjetunionens storhetstid
I 1948 ble det spilt en match mellom Smyslov og Botvinnik om VM-tittelen. Dette var starten på den enorme dominansen til Sovjetunionen. Til og med matchen mellom Spasskij og Petrosian i 1969 var det hele 10 oppgjør som stod mellom spillere fra Sovjetunionen. Ratingen ble først innført i 1971, men disse spillerne var ekstremt gode, og Mikhail Tal, som var verdensmester i 1960-61 nådde sin høyeste rating i 1980 med 2705. Tal blir ofte kalt trollmannen fra Riga på grunn av sitt vakre angrepsspill med magiske ofre, som plutselig funket, men den største gjennom tidene er han neppe. Han kan fort sammenliknes med Ronaldinho, som var magisk å se på i noen få sesonger, men som ikke når helt opp til de aller beste gjennom tidene. Den store satsningen Sovjetunionen hadde på sjakk drev definitivt sporten fremover.
Bobby Fischer – kort tid, ekstrem dominans
Under den kalde krigen kom det plutselig en komet fra USA, nemlig Bobby Fischer. Han dominerte flere turneringer, og fikk en rating på hele 2785 på det meste. Da han spilte VM-match mot Spasskij i 1972 hadde han 125 ratingpoeng mer enn motstanderen, som var den regjerende mesteren. Denne forskjellen var enda større enn den Carlsen hadde ned til Anand. Bobby Fischer vant VM-matchen i stor stil, på meget dramatisk vis. Dette er nok definitivt den mest omtalte VM-matchen i sjakk i historien. Fischer tapte det første partiet, og fulgte opp med ikke å møte opp til parti nummer 2, og lå dermed under 2-0. På denne tiden var det best av 24 partier, altså førstemann til 12,5 poeng, så det å komme under var ikke nødvendigvis like stor krise som det er nå, med 14 partier. Fischer slo likevel tilbake med en gang, og vant 5 av de neste 8 partiene. Matchen endte etter 21 partier, da Fischer hadde tatt de nødvendige 12,5 poengene. I 1975 skulle han spille VM-match mot Karpov, men stilte ikke opp, og mistet dermed tittelen. Selv om Fischer bare vant én VM-match, og bare var verdensmester i 3 år, er det mange som trekker ham frem som den største i historien. Dette er på grunn av hans enorme dominans, hvor han knuste all motstand i turneringer, og også måten han spilte på, som tok sjakken til nye høyder. Likevel er det vanskelig å være best i historien når det er i så kort tid, men absolutt den mest dominerende over kort tid, litt som da Shaquille O’Neal dominerte hele NBA.
Garry Kasparov – verdensener i 22 år
I 1984 fikk vi den første VM-kampen, av fem, mellom Karpov og Kasparov. I januar 1984 hadde Kasparov tatt over som nummer 1 i verden, med en rating på 2710, altså fortsatt et godt stykke unna Fischer sin rating. Formatet i 1984 var førstemann til seks seire. Matchen ble avbrutt etter 48 partier av hensyn til spillernes helse. Det ble en rematch i 1985, da med nytt format, 24 partier. Ved uavgjort ville Karpov beholdt tittelen. Kasparov vant 13-11, og tok over tittelen som verdensmester. Kasparov vant de tre neste VM-matchene mot Karpov, før han slo Short i 1993 og Anand i 1995. Det tok hele 5 år før neste VM-kamp ble spilt, og det ble mot landsmannen Kramnik. Til en hel sjakkverdens store overraskelse tok Kramnik seieren i matchen, mye takket være å innføre Berlin-forsvaret som et remisvåpen med de svarte brikkene. Etter å ha tapt VM-kampen fikk aldri Kasparov noen omkamp, noe takket være seg selv, siden han nektet å spille kandidatturnering, men krevde omkamp basert på resultater. Han fortsatte som nummer 1 i verden på ratinglistene frem til han la opp i 2005. Da hadde han i praksis vært nummer 1 på listene i 261 måneder, altså nesten 22 år.
Magnus Carlsen – 8 år som mester og 10 år som verdensener
Kramnik holdt tittelen i 7 år, før Anand hadde 7 nye år – og så kom Carlsen. Etter å ha vært verdensener i halvannet år tok han verdensmestertittelen. Han har holdt førsteplassen på verdensrankingen i litt over 10 år, og har vunnet fire VM.matcher. I nyere tid har også VM i hurtigsjakk og lynsjakk blitt arrangert flere ganger, og nordmannen har vunnet disse titlene flere ganger, og holdt på alle tre titlene samtidig. Disse titlene eksisterte dog ikke mens noen av de tidligere store verdensmestrene regjerte, og det blir et vanskelig sammenlikningsgrunnlag. Det er stor sjanse for at de hadde vært best, også i de andre disiplinene.
Opp mot Lasker og Kasparov kommer Carlsen sin regjeringstid til kort, både som verdensener, verdensmester, samt i antall VM-matcher vunnet. Det er riktignok ikke lenge til han potensielt kan nærme seg i antall VM-matcher, men i tid som verdensener er det noe å gå på før han blir ‘’goat’’.
Hvis du tror Carlsen tar et nytt steg mot å bli ‘’goat’’, og gjør det på overbevisende vis, kan du spille på ham til å vinne med -1.5 i matchhandikap over 14 partier, til 1.75 i odds.
