Den store nyheten i England en gjenforening for Oasis. – Det 14 konserter i Storbritannia og Irland neste sommer – hvorav fire på Wembley, dessuten hinter de om flere konserter fremover.
Planet Fotball påpeker at det ikke noen noen band som engasjerer fotball-fans mer enn Manchester bandet. – Magasinet har rangerert hver Premier League-manager etter hvor sannsynlig de er til å delta på Oasis-gjenforeningsturneen.
Les på F7: Oasis annonserer comeback med UK, Ireland-turné etter årelang splittelse.
Her finner du oversikter over Oasis sine første spillejobber på 16 år neste sommer.
Les på Popidol: Bruno Fernandes og Martin Ødegaards rangeringer på EA Sports FC 25 vekker oppsikt
Nummer 20: Unai Emery
Vi kunne omtrent sett for oss at Emery var med i The Cure. Chameleons kan være hans favorittband i Manchester.
Men la oss være ærlige, det passer ikke med Oasis.
Vi elsker Unai, men til syvende og sist ser han oss som grunnleggende uinteressert i noe annet enn fotball. Den typen mann som ville gå for et romantisk måltid med sin kone, men tygge øret av henne om hvordan man strukturerer en god midtblokk eller hvorfor den relasjonistiske tilnærmingen til Fernando Diniz aldri kunne fungere i Spania eller England.
Nummer 19. Oliver Glasner
Det skremmer oss litt at Glasner er åtte år yngre enn Noel Gallagher.
Kategorisk ikke sint for det. Det diametralt motsatte, faktisk.
Nummer 18. Erik ten Hag
Det er ikke bare det faktum at Gallagher-brødrene er Manchester Citys mest kjente kjendisfans, men Ten Hag ser deg ikke ut som den type konserter, gjør han?
Dette er en mann som en gang hadde på seg en lindress på sidelinjen. Ikke en sjanse er han risikerer å bli dekket av øl eller p*ss.
Nummer 17. Nuno Espirito Santo
Når du har lest beskrivelsen av Nottingham Forest-manageren som en visnet gammel Jedi, vil du slite med å ikke tenke på det hver gang du ser ham.
Kan du se for deg Nuno på en Oasis-konsert? Nope…
Nummer 16. Marco Silva
Vi liker Silva. Han gjør en fantastisk jobb i Fulham.
Men han føler seg også som en slags laboratorielaget fotballreplikant. En svenn som spiller karriere i Portugal etterfulgt av en rekke lederjobber i England. Vi er ærlig talt ikke i stand til å forestille oss ham i noen sammenheng utenom å stå på sidelinjen eller gi fattige BBC-reportere en kommentar.
Å se Silva på en konsert ville vært som å se den gamle mattelæreren din på rave. Rart og feil på en eller annen måte.
Nummer 15. Julen Lopetegui
Santo, Silva, Lopetegui… Vi er ikke på den mest «morsomme» oppgangen av navn her, er vi? Kast oss et bein her, Premier League.
Lopetegui skal ikke på Oasis comeback-spill, nei.
Nummer 14. Thomas Frank
Det er en god del overlapping mellom de to, men de store, ville øynene snakker mer om Hacienda enn Knebworth.
Mer sannsynlig å se Frank tilbringe Brentfords lavsesong neste sommer i kø fra topp til tå i svart på Berghain enn å betale £9 for en lunken halvliter Camden Hells på Wembley.
Nummer 13. Ange Postecoglou
«Hør her, kompis… De eneste datoene på Wembley jeg er interessert i er cupfinalene neste år.»
Vi kan allerede høre de litt sykofantiske journalistgufsene når Big Ange gir et visstnende svar på det siste «morsomme» spørsmålet på slutten av en torsdagspressekonferanse. Fullt fokusert på oppgaven.
Nummer 12. Andoni Iraola
Han vil vurdere det. De cardigansene er kjennetegnet til en mann med en overraskende stor vinylsamling.
Mer av en Pulp eller Belle & Sebastian-mann, skjønt.
Nummer 11. Eddie Howe
Han vil vurdere det. Om bare for å gi Jason Tindall litt selskap.
Mer en Blur-mann,…
Nummer 10. Mikel Arteta
Arteta vil gå. I en privat boks, selvfølgelig.
Klart nok vil han like spillejobben, men hele tiden vil han skrive mentale notater for sitt neste LinkedIn-spill når Arsenal-troppen kommer tilbake for den første dagen av pre-season.
Det vil handle om hvordan forestillingen understreket verdien av teamarbeid og hvorfor Gallaghers begraver stridsøksen burde tjene som inspirasjon for å knytte broderlige bånd.
Gi oss bøtta.
Nummer 9. Fabian Hurzeler
Som med alle andre omtaler av Brighton-manageren hvor som helst, er vi forpliktet til å starte med Hurzelers alder. Vi lager ikke reglene. Trettien år gammel, vet du ikke?
Tyskeren var bare ett år gammel da ‘Definitely Maybe’ ble utgitt og 16 da Oasis spilte sine siste spillejobber tilbake i 2009.
Så ukomfortable som vi er med selve konseptet til Millennial Premier League-manager, representerer Hurzeler en nøkkelgruppe av hvem som vil utgjøre publikum på Oasis’ comeback-show – de som var for unge til å se dem første gang, men vokste opp lytter til dem takket være foreldrene deres.
Beklager fullstendig hvis vi har sendt deg inn i en eksistensiell krise, der.
Fabian Hurzeler er yngre enn Premier League mindblowing XI med slike som Liverpools Mohamed Salah
Nummer 8. Enzo Maresca
Mer om Pep Guardiola om litt.
Hvis Pep selv er der, vil det også være hans replika.
Nummer 7. Arne Slot
Vi blir fortsatt kjent med Slot. Det er tidlig, men førsteinntrykket er at han er en ganske upretensiøs fyr.
Glansen til den bonce ville være hjemme i en metall- eller techno-publikum, men de utrolig overfladiske dommene til side, vi regner med at smaken hans er ganske stram.
Som bekreftet av gummiskogravingen vår, som brakte oss til en nylig profil i The Mirror:
«Arne Slot elsker popmusikk. Fra Beatles til Bruce Springsteen, den nye Liverpool-sjefen er så sugen på en god melodi at han en gang dro på en rockefestival bare dager før han ledet Feyenoord inn i Europa Conference League-finalen.
«Slot er en vanlig spillegjenger. Han går aldri glipp av Amstel Live-arrangementet i Rotterdam – selv når Jose Mourinhos Roma er i horisonten. Det er bare et spørsmål om tid før han dukker opp på den berømte Cavern Club for å se hvor Fab Four først begeistret fansen deres.»
Bank på.
Nummer 6. Gary O’Neil
Vi mener ingen respektløshet når vi sier hvor vanskelig vi har funnet det å finne noe interessant i det hele tatt å si om fyren.
Det er nettopp den rene normaliteten som gjør ham til en sterk kandidat til å være i de øvre sjiktene av denne rangeringen. Spør en 41 år gammel britisk fyr favorittbandet deres, og Oasis er garantert så nær som du kommer til et aksjesvar.
Nummer 5. Steve Cooper
«Jeg vil ikke si at det er et skjult talent. Det er noe jeg kan gjøre, det er vanligvis for meg selv og ingen andre kan lytte!» Cooper fortalte Nottinghamshire Live etter å ha fremført en improvisert Oasis-cover under Nottingham Forests promoteringsfeiring for et par år tilbake.
«Jeg var heldig nok til å møte Noel Gallagher en gang på årets sportspersonlighet, og det var en ekte ære. Han vil ikke huske det, men jeg gjør det. Jeg liker musikken min, men du vil ikke se meg spille gitar for ofte, absolutt ikke offentlig.»
Uansett, her er Wonderwall:
Nummer 4. Pep Guardiola
Pep Guardiola-stemmer Han vil være der. Så glad. Som du ikke ville tro.
Av åpenbare grunner må Guardiola være et sted nær toppen.
Og likevel… Vi sier ikke at Pep ikke liker Oasis. Han valgte «Don’t Look Back In Anger» som en del av lydsporet til livet hans i et intervju med BBC og hørtes ganske ekte ut. Han er også en stor fan av Coldplay, så vi antyder ikke at han er for kul for skolen.
Kall oss kyniske, men som med ham som modellerer den offisielle Man City Hacienda-varen, kjøper vi bare ikke Guardiola som en adoptert Mancunian. For katalansk sofistikert. Mennesket har aldri brukt en kagool i sitt liv.
Nummer 3. Kieran McKenna
Ipswichs inspirerende manager kan ha vært født og oppvokst i London, og tilbrakt bare et par år som en del av Ole Gunnar Solskjærs trenerstab på Old Trafford, men han har ansiktet til en mancunian.
Vi kan ikke forklare det, han bare gjør det.
Ville du slått et øyelokk hvis vi fortalte deg at han tilbrakte noen år som gitarist for et Oasis-inspirert indieband som heter The Minks?
Debutsingelen deres fra 2006 nådde 34 på de britiske hitlistene, men de ble droppet av etiketten før et album noen gang så dagens lys.
Nummer 2. Russell Martin
Tvil aldri på at vi er et seriøst journalistisk utsalgssted her på Planet Football. Vi gjør vår forskning. Og ved å gjøre det har vi kommet over denne TikTok der Saints-sjefen diskuterer musikksmaken sin.
«Litt av Gerry Cinnamon, litt av Lee Dunford. Jeg elsker The Beatles, jeg elsker Fleetwood Mac, jeg elsker Oasis… Jeg er en suger på alt med en gitar, sier han.
Nummer 1. Sean Dyche
Kall oss fantasiløse, men Dyche er den ideelle figuren for vår pågående Premier League-managerrangering. Pint test? Høy. Karakteren «Høy ytelse»? Lav. En deltaker på «The Traitors»? Høyt, tydeligvis.
Mannen gjør ikke halve mål, og vi følte oss ærlig talt litt tapt i de seks månedene eller så mellom hans tid i Everton og Burnley.
Lag et Venn-diagram over alle viktige demografiske som står i kø for Oasis-billetter, og krysset vil ligne t.ansiktet til Sean Dyche. Han blir 54 år neste sommer, noe som betyr at han var 23 da de slo gjennom.
Han har den disponible inntekten, elsker levende musikk og er med på plata som Oasis-fan. Du bør tro at han vil lindre glansdagene i ungdommen sammen med titusenvis av andre karer som ser ut og høres ut akkurat som ham.
Vet du hva? Helt greit nok.
