Aldri har så mange drevet med fekting i Norge, og de norske fekteklubbene tilbyr nå kurs og andre tiltak for å ta imot enda flere nye medlemmer.
Norges Fekteforbund har sendt ut følgende pressemelding:
– Siden 2010 har antall aktive fektere økt med over 50 prosent, forteller generalsekretær i Norges Fekteforbund, Claes H. Bendiksen. Bare det siste året har antallet økt med nesten 20 prosent.
Norges Fekteforbund har per dags dato 26 klubber fordelt over følgende byer: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Fredrikstad, Gjøvik, Kristiansand, Kristiansund, Molde, Nesodden, Nøtterøy, Sandefjord, Ålesund, Bodø, Drammen, Asker og Bærum. Tradisjonelt har det vært noen store og dominerende klubber, men dette er i ferd med å endre seg. Det er de mindre og mellomstore klubbene som har vokst mest. I den siste tiden har det dessuten blitt etablert flere fekteklubber og flere aktivitetsskoleordninger som tilbyr fekting som aktivitet.
Bartosz Piasecki sitt OL-sølv i London har betydd veldig mye for å synliggjøringen av fekting. Det er midlertid vanskelig å få tilsvarende oppmerksomhet uten denne type resultater. Bendiksen forteller at fekteklubbene har hatt ulike strategier i forhold til rekruttering. De som har vært mest aktive og synliggjort fekting i nærmiljøet, og samtidig tilrettelagt for nye fektere med f.eks. nybegynnerkurs og kårdelek som er tilpasset ulike aldergrupper, har hatt gode resultater. Felles for alle klubbene som har lykkes, har allikevel vært fokuset på å beholde eksisterende medlemmer.
Fekting er en relativt smal idrett hvor fremgang krever mye tid og øvelse. Et godt miljø, og samhold er selve limet, og derfor en helt avgjørende faktor for å unngå frafall. Tiltak som skaper gode klubbmiljøer, og tilbud til både mosjonsfektere, og til de som ønsker å satse, har derfor god effekt. For å stimulere samhold i fektemiljøet, har Fekteforbundet derfor i stadig større grad satset på å skape arenaer hvor fektere fra ulike klubber og ulike regioner møtes. Målet er både å forbedre prestasjonene, og å skape et godt miljø på tvers av klubb- og geografiske grenser.
ALLE NYE FEKTERE ØNSKES VELKOMMEN
I forbindelse med skolestart har klubbene egne tiltak for å ta imot nye fektere i alle aldre. Bendiksen vil anbefale de som er interesserte til å ta direkte kontakt med den nærmeste klubben. Adresse og kontaktinformasjon og mer informasjon om fekting finnes på Fekteforbundets nettside: Norges Fekteforbund
– Dette er en sport som passer like godt for begge kjønn. Vi pleier å si at man bør være 8-9 år før man begynner, men en nedre aldersgrense kan være individuell, og avhengig av personlig utvikling. Det er ingen aldersgrense oppad, og man blir aldri utlært. På vegne av norsk fekting ønsker jeg alle nye fektere velkommen, avslutter Bendiksen.
FAKTA OM FEKTING:
Fekting handler om å treffe motstanderen med stikk eller hugg, uten selv å bli truffet. Sporten er enkel å forstå, men har mange fasetter. Det er tre våpen som er autorisert for bruk i sportsfekting; kårde, florett og sabel. I Norge, og ellers i verden, fekter de fleste med kårde. Man trenger ikke å kjøpe utstyr for å begynne med fekting. De fleste klubbene låner ut utstyr til nybegynnere, og hjelper til med innkjøp etter hvert. Komplett nytt fekteutstyr koster mellom kr 3.000 og kr 5.000.
Fekting er en relativt liten sport i Norge, men større i mange europeiske land, og utbredt i alle verdensdeler. Sporten er imidlertid ikke ny i Norge, og vi har stolte fektetradisjoner. Den første fekteklubben, Studenternes Gymnastik- og Fægteforening, forløperen til Oslostudentenes Idrettsklubb ble stiftet 1882. I 1911 ble Norges Fekteforbund etablert, og det første Norgesmesterskapet ble arrangert i 1913. Det samme året ble det internasjonale fekteforbundet, Fédération Internationale d’Escrime (FIE) stiftet, med Norge som ett av ni andre europeiske land som initiativtakere. Fekting er en av få grener som har vært olympisk idrett helt fra starten av i 1896. Norske fektere har deltatt i mange OL, sist da Bartosz Piasecki vant sølvmedalje i London i 2012.
