Det har blitt stilt spørsmåltegn ved bruken av kunstgress i Norge. Faktum er at kunstgress er en garantist for stor aktivitet som også ivaretar miljøhensyn ved enkle grep.
La det være sagt med en gang. NFF har ikke – som kanskje noen tror – inngått et «forpliktende ekteskap» med kunstgressbaner med gummigranulat. NFF ønsker å være en tilrettelegger for mest mulig aktivitet for barn og unge på en miljømessig forsvarlig måte til en rimeligst mulig penge. Denne helheten bør flere være opptatt av.
Vi sier et klart ja til gummigranulat basert på fakta. Det er et faktum at uten kunstgress ville hundretusener av barn og unge fått et langt dårligere aktivitetstilbud over hele landet. Det er også bred enighet om at kunstgress med gummigranulat foreløpig gir de beste sportslige forholdene, samtidig som det er klart billigst og med lengst holdbarhet.
I den senere tid har enkelte lykkes med å skape et bilde av kunstgressbaner som en av samfunnets store miljøsyndere. Ja, vi har hatt utfordringer knyttet til granulat på avveie, først og fremst rundt banene. Bevisstheten var lenge lav eller fraværende mange steder. Det er bare å erkjenne. I så måte har debatten vært positiv. Vi har fått en helt annen og nødvendig bevissthet rundt granulat og granulathåndtering.
Les på Popidol: Biff Tannen er inspirert av Donald Trump
Beklageligvis har enkelte satt et ensidig negativt fokus utelukkende på granulat og utelatt håndtering. De to ordene hører nemlig godt sammen. Vi har mange klubber som med enkle grep effektivt har redusert granulat på avveie ned til et minimum. Det budskapet har vi ikke lykkes godt nok med å kommunisere ut. Istedenfor har udokumenterbare «sannheter» fått etablere seg – som at tonnevis av granulat fra norske kunstgressbaner havner i havet.
Noen fylkeskommuner og kommuner har vedtatt at de ikke lenger gir økonomisk støtte til kunstgress med gummigranulat. Da er det fristende å spørre om de har innhentet nødvendig kunnskap før beslutningen ble tatt, eller kun ensidig lagt vekt på udokumenterte påstander. Vi tror dessverre svaret er nei på det første spørsmålet og ja på det siste.
Les på F7: En eksplosjon i salg av lokalprodusert ost
Heldigvis er det tegn på at flere og flere tar innover seg at virkeligheten ikke er sort/hvitt. Fylkeskommunen i Telemark har bevilget 400 000 kroner til tiltak for å gjøre kunstgressbanene i Telemark mer miljøvennlige. I Nord har Sparebank 1 Nord-Norge bevilget 10 millioner kroner, og flere sparebankstiftelser i Sør- og Midt-Norge har til sammen gitt anslagsvis 15 millioner til formålet. Og viktigst av alt: Tiltakene fungerer.
Som alle oppegående organisasjoner er vi opptatt av å ta vare på miljøet rundt oss i dag og for fremtiden. NFF har derfor vært en pådriver for å få plass nye forskrifter som setter strengere krav til granulathåndtering, kombinert med at vi deltar i forskningsprosjekt for å utvikle nye, miljøvennlige fyllalternativer. Det går an å ha flere tanker i hodet samtidig.
Oppsummert er status per dags dato som følger: Kunstgress er en garantist for aktivitet for hundretusener av barn og unge. Kunstgress med gummigranulat gir de beste spilleforholdene, er klart billigst og har lengst holdbarhet. Sist, men ikke minst, så kan klubber med enkle grep redusere granulat på avveie ned til et minimum.
31. oktober er siste frist for å gi høringsuttalelse til den nye forskriften. NFF har forventning om at den nye forskriften ivaretar hensyn til aktivitet, kvalitet, økonomi og miljø basert på dokumenterbare fakta og forskning. Til beste for fotballaktiviteten og miljøet.
Ole Myhrvold – anleggssjef i NFF
Geirfinn Kvalheim – anleggskonsulent i NFF
Ove Halvorsen – anleggskonsulent i NFF
Jon Asgaut Flesjå – anleggskonsulent i NFF
