Stig Inge Bjørnebye (49) sier han ser mange foreldre som jager etter suksess, på vegne av sine egne barn. – Jeg er fortsatt overbevist om at de fleste foreldrene og barna i norsk idrett er fornuftige, men det er veldig synlig hvem som ikke er det. De verdiene foreldre over tid overfører til barna vil være avgjørende om barna trives og kanskje til og med lykkes i idretten, sier den tidligere fotballproffen.
Stig Inge Bjørnebye, sportslig leder i Rosenborg Ballklubb, engasjerer seg alltid når det kommer til spørsmål om barne- og ungdomsidretten. Nå er han aktuell som foredragsholder under Norges største barne- og ungdomstrenerkonferanse som går av stabelen på Norges idrettshøgskole 20. – 21. september.
Les: Midt i seiersrusen innrømmer Guardiola at City har skikkelige problemer
Status, vellykkethet og makt
– I mitt innlegg vil jeg sette fokus på hva som skal til for å lykkes som idrettsutøver i dag, spesielt hva som kreves i den mentale prosessen, personlighetstrekk og de mange utfordringene som truer langsiktigheten som må til. En klar trussel er alle de eksterne motivasjonsfaktorene; som status, vellykkethet og makt. For unge utøvere i dag er det vanskelig å manøvrere seg frem, med godt nok fokus til å stå i det lenge nok, sier Bjørnebye til Norges idrettsforbund.
Les: Chelsea i forhandlinger med målmaskin
– Hvorfor akkurat dette temaet?
– Det trengs å utfordres. Stadig flere foreldre er mer opptatt av egne barns karriere enn tidligere. Når foreldrenes ambisjon er større enn utøvernes, trår man over en grense som er sårbar. Derfor er det viktig at foreldre viser større kløkt – enn hva man kan forvente av barn, sier Bjørnebye.
Han gir dagens samfunnsutvikling litt av skylden.
– Velferd er jo bra,men dagens foreldregenerasjon i Norge, som jeg selv er en del av, er nok den første i historien som ikke trengte å få til noe for at det skulle gå bra med oss likevel. Og mye vil gjerne ha mer. Både generelle medier og sosiale medier er overfylt med innfallsvinkler om status, makt, kjønnsroller og materialisme. Opphavet til denne utviklingen er dagens voksne, foreldre eller ikke. Alt i alt er dette en systematisk antropologisk verdiforvaltning.
– Hva mener du er den viktigste oppgaven for dagens foreldre?
– Foreldres viktigste oppgave er å skape trygge nok rammer slik at barnet føler at de kan utvikle en egen identitet og selvbilde, og etter hvert en uavhengighet slik at individet kan stake ut en egen retning i livet. De verdiene foreldre over tid overfører til barna vil være avgjørende. Her har jeg nok selv gjort både tjenester og bjørnetjenester de siste 23 årene, sier Bjørnebye.
Barn har ikke langsiktige perspektiver
– Jeg var ekstremt tålmodig, men tross alt uten perspektiver, helt til jeg fikk dem. Barn har ikke langsiktige perspektiver, men det handler om å knekke koder underveis. Det må komme innenfra. Foreldre og trenere har ofte knekt dem for lengst, men det hjelper nødvendigvis ikke barnet. Jeg utviklet en nysgjerrighet underveis, som jeg i hovedsak kommuniserte med meg selv. Til slutt ble det en ekstrem indre drive, forteller han.
Han mener langsiktighet og tålmodighet er en dyd – spesielt for de som ønsker å nå toppen.
– Det er avgjørende for de som vil nå toppen, og hemmende for de som tror de kan nå toppen uten motstand på veien dit. Det er viktig å skille mellom drøm og virkelighet, og klargjøre forskjellene på indre og ytre motivasjon. Drømmen kan være konstruktiv og motiverende, men også totalt hemmende og demotiverende, spesielt når motgangen kommer. Derfor er jeg opptatt av å belyse motgang og motstand som et undervurdert suksesskriterium, sier Bjørnebye.
Han påpeker at det alltid er store individuelle forskjeller, men at det likevel er mange fellesnevnere for de som når toppen.
– Min fotballkarriere kommer til å forme resten av mitt liv, men aldeles ikke på grunn av cupfinalene. Det former mer en personlighet på godt og vondt, og det må fortsatt knekkes koder for at utvikling skal oppleves. Jeg drives fortsatt av indre motivasjon.
– Du engasjerer deg ofte når det kommer til spørsmål om barneidrett. Hvorfor er du så engasjert?
– Jeg ønsker bare at gleden ved idrett skal bestå for flest mulig, men da må den oppleves av utøveren som gledelig.
