Denne tekstmeldingen kom fra en leser morgenen etter seieren. Den gjelder ikke bare for Lillestrøm, men flertallet av Obos-ligaenklubbene. Og det går ut over yngre norske spillere.
Det viktigste som er skrevet om norsk klubbfotball i år, sto Ullerns trener, Alexander Bendiksen, for i et intervju med undertegnede tidligere i dag morges. (Kommer senere).
Hans statistiske påpekning av hvordan norske klubber bruker sine egne, unge spillere er avslørende:
– I eksempelet 19. serierunde var en tredjedel av alle spillerne (60) av utenlandsk opprinnelse. (Han sier 50 av dem er middelmådige, det kan han gjerne gjøre).
– Bare åtte av 176 spillere holder junioralder.
Dette forklarer noe av strømmen av unge norske spillere som heller forsøker seg utenfor Norge. Det er kanskje bra for landslagene, kortsiktig, men ille for klubbene, langsiktig – der hvor rekrutteringen skal komme fra.
Gode unntak
Kronikkforfatter Bendiksen trekker frem Bodø/Glimt og Odd som unntakene. (Han kunne nevnt Stabæk også, selv om de nydyrkede spillerne der er så gode at de forsvinner før A-laget har fått stabilisert seg).
Våre fremste kjøpelag, Molde og Rosenborg, er de opplagte moteksemplene. De handler når de trenger spillere. Greit.
Men dette skjer nedover i Eliteserien og OOBS-ligaen også. Det er verre, for de har ikke råd til å kjøpe inn utenlandske spillere som kan løfte laget til et nytt nivå.
Der Odd og Glimt er gode varianter, nevner Bendiksen Brann som det motsatte. Han kunne også ha nevnt de enda svakere lagene, nesten alle. Lillestrøm kan være et eksempel.
Som Venstre
Sammenligningen med Venstre er litt morsom. Målet er å komme over nedrykksgrensen. Det har Lillestrøm klart i en evighet, en prestasjon – i de fleste av de siste 20 årene ved å kjøpe spillere. Slikt blir det ny kontrakt av.
Men er det ikke rart at en by der fotball er omtrent alt og så mange yngre spillere når landslag, ikke klarer å få frem egne toppspillere, ikke på flere tiår?
Denne sommeren kjøpte de inn enda en utenlandsk midtstopper (de eide seks midtstoppere fra før). Blant disse seks stopperne var fire norske i alderen 18–22 år. (Sandberg, Slørdahl, Ranger). Spillere med internasjonale kamper for Norge. I stedet for å bygge opp disse ungdommene, hentet de en spiller fra Florø, uten mål å mening.
Klubber uten mot
Hvordan kan slikt skje? Fordi det viktigste er å ta tre poeng, eller i hvert fall ett, i neste kamp.
Det er ikke rart. Trenerne kan ikke risikere et nedrykk, de er bare innom. Nedrykk gjør seg dårlig på CV-en.
Men en klubb kan tenke lenger enn til kommende sesong, i hvert fall når trenere ansettes og klubbens strategi diskuteres.
Det vanlige argumentet mot å la en yngre spiller slippe til, er at «han mangler erfaring». Som om erfaring er noe man er født med og ikke må få anledning til å skaffe.
