Etter en liten montasje av minneverdige Mohamed Salah-øyeblikk, kom mannen selv inn i bildet og satte seg ned foran sitt enorme troféskap. Etter en kort pause, og et dypt åndedrag som ble til et sukk, begynte han å snakke: «Hei alle sammen, dessverre har dagen kommet.» Og det kan ikke ha vært en eneste fotballsupporter i verden som ikke visste hva det betydde: Salah forlater Liverpool.
Det burde ha vært et sjokk, men det var det egentlig ikke. Denne skjebnesvangre dagen hadde vært ventet – og mye tidligere enn noen hadde ønsket. For mindre enn et år siden satt Liverpools egyptiske konge på sin trone på Anfield og bekreftet at den bemerkelsesverdige historien han skrev på Merseyside skulle fortsette. Men nå blir den brått avsluttet – og det må stilles noen alvorlig ubehagelige spørsmål om hvorfor.
Les: Casemiro på god vei til å ende som lagkompis med erkerivalen
En merkelig følelse av aksept
Nyheten om Salahs nært forestående exit vekket selvsagt en rekke følelser blant Liverpool-supporterne.
Det var takknemlighet for alt han har gitt klubben siden ankomsten fra Roma i 2017, tristhet over at han forlater klubben ett år før kontraktsforlengelsen han signerte så sent som i april i fjor løper ut, og håp om at han kan avslutte på topp ved å skyte de røde til Champions League-triumf i Istanbul 30. mai.
Men midt i den umiddelbare og uunngåelige strømmen av takknemlighet, var det også en merkelig følelse av aksept, en følelse av at dette tidlige bruddet er det beste for begge parter.
Man kan absolutt forstå argumentet. Salah er den best betalte spilleren i Liverpools historie, og han har knapt rettferdiggjort sin høye lønn med prestasjonene denne sesongen, ettersom kantspilleren bare har scoret fem mål på 22 Premier League-kamper. Men hvem sin feil er det egentlig?
Les på Engelske klubber: Går ikke i samme felle – Xabi Alonso stiller krav før han signerer med Liverpool
«Beina er borte»
I et av flere stikk rettet mot Salah de siste månedene, hevdet tidligere Liverpool-forsvarer Jamie Carragher tidligere denne sesongen at det ser ut som 33-åringens «beina er borte».
Det kan absolutt skje med spillere på Salahs alder, og han har definitivt ikke sett ut som sin vanlige eksplosive jeg i flere kamper denne sesongen. Han har slitt med å passere eller komme seg unna motstandere slik han en gang gjorde.
Men tanken om at Salah ikke lenger hevder seg på det høyeste nivået er absurd. Det er ikke engang et år siden han satte den siste prikken over i-en på det som kanskje var den fineste individuelle sesongen i Premier Leagues historie, da han tangerte Alan Shearer og Andy Coles rekord for flest mål og målgivende pasninger på 42 kamper – på bare 38 kamper.
Skal vi virkelig tro at Salah er ferdig? Bortsett fra en dårlig straffe, var han helt enestående i en 4–0-seier over Galatasaray i Champions League så sent som forrige uke.
«Mange kunne lære av ham»
Det ville være absurd å hevde at Salahs avgang er en rent sportslig beslutning. Når han like høye høyder som forrige sesong? Nei. Men han har likevel registrert flere mål og målgivende pasninger i alle turneringer enn Bukayo Saka – på åtte færre kamper og til tross for at han spiller for et lag som er skuffende ustabilt.
Faktum er at Salah bare er én av flere røde som presterer under pari denne sesongen. Ryan Gravenberch har stått stille i utviklingen, Alexis Mac Allister er ikke til å kjenne igjen, og jo mindre sagt om Ibrahima Konaté, jo bedre.
Det er også interessant at mens Virgil van Dijk heller ikke har gjort mye for å rettferdiggjøre sin egen lukrative kontraktsforlengelse, ville utsiktene til at nederlenderen forsvinner til sommeren møtes med ren skrekk blant supporterne.
Det er en forståelig oppfatning at kapteinen sviktes av de rundt seg, og at han uansett er uvurderlig for troppen på grunn av sine lederegenskaper.
Hvorfor vises ikke samme respekt for Salah? Han samler kanskje ikke laget på samme måte som Van Dijk, men han er utvilsomt en inspirerende skikkelse, en prisverdig karakter som setter en profesjonell standard som Andy Robertson ganske treffende uttalte tirsdag kveld at «mange kunne lære av» når det gjelder arbeidsmoral.
Det føltes som en stikker til noen av de nyere ankomstene på Anfield – og det ville gi mening, ettersom vi fortsatt venter på at flertallet av dem skal leve opp til de høye overgangssummene.
Dette faller på sportsdirektør Richard Hughes og manager Arne Slot. – Jeg tror faktisk Mohamed Salah kunne levert i flere år på høyt nivå og en vakker dag blitt Premier Leagues sin toppscorer. – At klubber nå står i kø for å sikre seg en gratis overgang til sommeren overrasker ingen, forrest i den køen Barcelona.
