Den øverste nivået i England ble i 1992 til Premier League. – Siden den gangen er rekorden for overganger satt 18.ganger.
Enzo Fernandez er den siste som har slått den britiske overgangsrekorden etter å ha fullført en overgang på 106,8 millioner pund til Chelsea.
I juni 2022 signerte Benfica Enzo Fernandez i en overgang, inkludert tillegg, utgjorde bare 16 millioner pund. For en spiller født i januar 2001, ville ikke det være nok til å slå den britiske overgangsrekorden på noe tidspunkt i argentinerens liv.
Bare syv måneder senere, drevet av en ivrig Chelesa eier Todd Boehly så ble 90 millioner pund lagt til denne verdsettelsen.
Les: Mauricio Pochettino liker å ha en bolle med sitroner på kontoret sitt
Jack Grealish: 100 millioner pund – august 2021 (Aston Villa til Manchester City)
Det tok hele fem år å bryte denne rekorden. Jack Grealishs flytting til Manchester City fra Aston Villa har vært serderes velykket. Klubben i fødebyen Birmingham fikk godt med penger inn på konto og Grealish fikk spille på en klubb som henter pokaler i alle valører. – Denne sesongen er Manchester City på god vei til å vinne både Premier League og Champions League.
Paul Pogba: 89 millioner pund – juli 2016 (Juventus til Manchester United)
Dette var allerede da overgangen signert en pinlig affære. Bare fire år tidligere lot Manchester United han gå gratis til Juventus.
Men Pogba hadde blitt en av verdens beste boks-til-boks-midtbanespillere i løpet av oppholdet i Juventus, og det var en følelse av at signeringen hans kunne bli et vendepunkt i Manchester Uniteds fall etter Ferguson.
Det ble aldri et vendepunkt og nå er han tilbake i Juventus, det også på en gratis overgang.
Fernando Torres: 50 millioner pund – januar 2011 (Liverpool til Chelsea)
Det som ble beskrevet som et sjokk på deadline day, og som irriterte Liverpool fans var overgangen til Fernando Torres til Chesea. Torres’ var allerede en fallende stjerne var allerede på vei ned Merseyside, selv om det var en liten trøst i det på det tidspunktet for de ulykkelige Reds som brukte 35 millioner pund av salget umiddelbart på Andy Carroll.
Den spanske spissen klarte ikke å leve opp til prislappen vest i London – Scoret han målet som tok Chelsea til deres første Champions League-finale i 2012. Verdt det, da? Ja, sannsynligvis.
Robinho: 32,5 millioner pund – september 2008 (Real Madrid til Manchester City)
Muligens den mest sjokkerende overføringen i Premier Leagues historie. Real Madrids brasilianske stjernespiss – som hadde blitt overrakt den hellige nr. 10-skjorten, ikke mindre – så ut til å få et sent vindusskifte til Chelsea. Han trodde tydeligvis det: han nevnte til og med hvor glad han var over å bli med Chelsea på sin første pressekonferanse i byen.
Men så kjøpte Abu Dhabi Investment Group Manchester City, og samme dag fikk Robinhos signatur rett foran nesa til Roman Abramovichs.
Han levde imidlertid ikke helt opp til forventningene, og dro til Santos 18 måneder senere.
Andriy Shevchenko: 30,6 millioner pund – juli 2006 (AC Milan til Chelsea)
Andriy Shevchenko var en av de beste spissene i verden. Hos AC Milan vant han Serie A, Champions League, Ballon d’Or 2004 og hadde blitt Rossoneris andre ledende målscorer gjennom tidene.
Siste sesong før Chelsea hadde han samlet inn 29 mål på 40 kamper for Milan. Chelseas rekordkjøp har ikke alltid vært en suksess. Shevchenko avsluttet sin første sesong i England med bare fire Premier League-mål.
To år senere var han tilbake på lån i Milan.
Rio Ferdinand: 29,1 millioner pund – juli 2002 (Leeds til Manchester United)
Dette var andre gang Ferdinand slo både den britiske overgangsrekorden og rekorden for den dyreste forsvarsspilleren noensinne – men han var det verdt det.
Seks Premier League-titler og en Champions League-seier på over 450 kamper for United gjorde Ferdinand til en Old Trafford-legende. Hans midtstopperpartnerskap med Nemanja Vidic er fortsatt omtalt som byggesteinene til en av de store Manchester United-lagene.
Juan Sebastian Veron: 28,1 millioner pund – juli 2001 (Lazio til Manchester United)
Verons trolldom i Manchester var ikke en ubetinget suksess, til tross for Alex Fergusons berømte påstand om at alle som tvilte på midtbanespilleren hans var en «jævla idiot».
Mannen fortalte selv til FourFourTwo i 2021 at tiden hans i England «ikke var den beste» og at han ikke var forberedt på intensiteten i kampene. Han ble fraktet til Chelsea for nesten halve prisen etter to år.
Ruud van Nistelrooy: 19 millioner pund – april 2001 (PSV til Manchester United)
Van Nistelrooy hadde nesten sluttet seg til Manchester United for et tilsvarende beløp et år tidligere, men en alvorlig skade ble utsatte det hele.
Han gjorde jobben for Manchetster United og scorte 150 mål på 219 kamper.
Rio Ferdinand: 18 millioner pund – november 2000 (West Ham til Leeds)
En verdensrekord for en forsvarer på den tiden, Ferdinand skuffet ikke i Leeds. Han var en integrert del av laget da de nådde Champions League-semifinalen, og kom tilbake for sin andre sesong som klubbkaptein.
Kort avtale og risiko for å miste han gratis betydde imidlertid at de måtte innkassere eiendelene sine fort – men Ferdinands verdi økte i det minste dramatisk under hans korte opphold.
Alan Shearer: 15 millioner pund – juli 1996 (Blackburn til Newcastle)
Alan Shearers avduking i Tyneside ble møtt som tilbakekomsten av messias, og den enorme summen ble sett på som en positiv snarere enn uønsket bagasje. Newcastle-fans ville gjerne ha betalt dobbelt så mye for å se det hjemmelagde talentet score mål på St. James’ Park.
Selv om det ikke kom noen sølvtøy, ble Shearers enarmede feiring sett over 200 ganger på 10 år i Newcastle (det er et gjennomsnitt på mer enn 20 per sesong), da han ble Premier Leagues høyeste målscorer noensinne – en bragd som står til denne dagen. (Shearer har 260 Premier League-mål mens Harry Kane foreløpig har 210)
Stan Collymore, 8,5 millioner pund – juni 1995 (Nottingham Forest til Liverpool)
Spissen innledet raskt et samarbeid med en ung Robbie Fowler, og de to scoret imponerende 55 mål mellom seg i 1995/96.
Mot slutten av den påfølgende sesongen var det imidlertid en enda yngre, nyere spiss som som presset seg inn på Anfield, og en tenåring ved navn Michael Owen fortrengte Collymore foran.
Dennis Bergkamp, 7,5 millioner pund – juni 1995 (Inter Milan til Arsenal)
Bruce Riochs første signering som Arsenal-sjef var litt risikabel, og kom inn hele 5 millioner pund mer enn Gunners’ forrige rekordsignering og etter en skuffende sesong i Italia som bare så tre Serie A-mål.
Det viste seg imidlertid ikke så verst i Nord-London: han tok tre Premier League-titler og fire FA-cuper på 11 sesonger med Arsenal. Å, og de likte ham så godt at de bygde en statue av ham utenfor den nye bakken deres. Vel anvendte penger.
Andy Cole: £7 millioner – januar 1995 (Newcastle til Manchester United)
Cole hadde scoret 34 mål i ambisiøse Newcastles første Premier League-sesong året før, og Kevin Keegan måtte rettferdiggjøre avgjørelsen til rasende fans utenfor St James’ Park.
Det hele gikk imidlertid ganske bra fra Man Uniteds synspunkt: Cole scoret 121 mål på seks år i Manchester, og innledet et fruktbart streikepartnerskap med Dwight Yorke som betydde at han hadde fem Premier League-trofeer, to FA-cuper og en Champions League før han gikk videre til nye beitemarker.
Chris Sutton, 5 millioner pund – juli 1994 (Norwich til Blackburn)
Blackburn utnyttet det faktum at Norwich hadde sklidd fra tittelutfordrere i 1992/93 til 12. plass i 1993/94 ved å slå en tykk haug med metaforiske penger på bordet og kreve The Canaries beste spiller i deres eget forsøk på å forstyrre Manchester Uniteds hjemlige dominans. .
OG – det fungerte!
Sutton slo seg sammen med Alan Shearer for å danne et skremmende partnerskap kjent i tabloider over hele landet som ‘SAS’ (‘Shearer And Sutton’, hvis du sliter). De to scoret 49 ligamål i den første sesongen og sikret Rovers sin første tittelseier siden 1914.
Mens de gode tidene varte ikke, Sutton var toppscorer i Premier League i 1997/98, men den påfølgende sesongen på grunn av skade fungerte det ikke for han eller klubben, så Blackburn rykket ned.
Roy Keane: 3,75 millioner pund – juli 1993 (Nottingham Forest til Manchester United)
Det ville ha vært Blackburn som nok en gang satte rekorden med nettopp denne overføringen (og til en ryktet høyere avgift på £4 millioner) hadde det ikke vært for kontoret med faksmaskinen i den som hadde vært innelåst før de kunne fullføre avtalen på en fredag kveld.
I stedet klarte Alex Ferguson å utnytte øst-lancastrians strenge overholdelse av frihelger, og lande Roy Keanes signatur innen mandag morgen.
Den iherdige irske midtbanespilleren fortsatte å spille for United 480 ganger i løpet av de neste 12 årene, mange av dem som kaptein, og samlet 12 trofeer underveis.
Alan Shearer: 3,6 millioner pund – juli 1992 (Southampton til Blackburn)
Blackburn Rovers hadde noe som virket som en grenseløs bankkonto på begynnelsen av 1990-tallet, etter å ha blitt overtatt av den lokale gutten og stålmagnaten-millionæren Jack Walker.
Etter å ha landet Kenny Dalglish som manager til tross for at de var på det andre nivået , bestilte de plass i den første Premier League-sesongen gjennom sluttspillet, og viste umiddelbart at de mente alvor ved å bruke £3,6 millioner på Southamptons vidunderbarn Alan Shearer, da bare 21 år gammel.
Shearer scoret mot Crystal Palace på åpningsdagen. Det var en følelse Blackburn-fans ville bli vant til: han scoret 129 ganger til i løpet av karrieren i nordvest.
Han scoret mer enn 30 Premier League-mål i tre sesonger på rad – en prestasjon uten sidestykke den dag i dag – og drev Rovers til tittelen i 1995, før han dro videre et år senere og satte verdensrekord.
Les på F7: Innavlstaten Montana forbyr TikTok
Ikke dårlig business.
