Det er ikke noen revolusjonerende nyhet at lag som regel presterer bedre på eget gress enn på bortebane. Enten du følger med på store internasjonale ligaer og turneringer, eller er mest interessert i Eliteserien betting, er hjemmefordelen et faktum. Men hva er det egentlig som gjør at hjemmebanen kan ha så stor betydning for kampens utfall? Her ser vi nærmere på spesifikke faktorer basert på norske lag og baner.
Kjennskap til eget underlag
Et profesjonelt fotballag trener normalt på samme eller tilsvarende underlag gjennom hele sesongen. Den mest åpenbare fordelen ved å spille hjemme er dermed at spillerne kjenner arenaen. De vet hvordan ballen beveger seg, hvor mye plass det er rundt banen og hvordan ulike deler av gresset oppfører seg under forskjellige forhold.
Dette kan høres kanskje bare ut som tilsynelatende unødvendige detaljer, men fotball avgjøres ofte av små marginer. En spiller som kjenner hvor hardt ballen må slås for å nå en lagkamerat, eller hvor raskt den stopper på et vått underlag, trenger enkelt ikke å bruke like mye tid på å tilpasse seg.
Publikum som heier med eller imot
En annen sentral del av hjemmefordelen er det som skjer utenfor selve gresset; tilgangen til et engasjert publikum som heier fra tribunen.
En fullsatt arena kan gi hjemmelaget ekstra energi, særlig i perioder hvor kampen står og vipper. Et høyt lydnivå etter en takling, en stor målsjanse eller et mål kan betraktelig påvirke stemningen på banen og bidra til at hjemmelaget holder intensiteten oppe.
Samtidig kan publikum skape press på bortelaget. Spillere som er vant til å kommunisere under sine normale treningsforhold og med støtte i ryggen, må plutselig ta avgjørelser mens flere tusen mennesker heier mot dem. Denne effekten kan man kjenne tungt på som bortelag.
Den faktiske effekten kan imidlertid variere stort mellom klubber og arenaer. Enkelte lag er svært komfortable med å spille foran store bortefølger, men noen er det ikke. Og de fleste lag får uansett en ekstra boost av å ha publikum ved sin side.
De potensielt lange avstandene
Norske ligaer dekker et stort geografisk område hvor enkelte bortekamper innebærer betydelig reisevirksomhet. Et lag kan potensielt måtte fly flere timer, kombinere fly og buss eller tilbringe store deler av dagen på reise for å komme frem til en kamp.
Profesjonelle klubber er godt vant til dette og har selvsagt klare rutiner for reise, restitusjon og kampforberedelser. Likevel kan reising påvirke det hele. Tid brukt på transport er tid som ikke kan brukes til trening eller like god hvile. Så dersom et lag har et tett kampprogram, kan belastningen bli merkbar.
Vær og klima
Dersom man må reise til andre siden av Norge for å spille en kamp, kan man også bli møtt med et helt annet klima enn man er vant til. Kanskje man kommer fra solfylte sommerdager på Østlandet og blir møtt med regn og kald vind i Nord-Norge. Da kan overgangen føles ekstra tung.
Norsk fotball spilles generelt under svært varierende værforhold. Regn, vind, kulde og temperaturforskjeller kan påvirke både banen og måten fotballen spilles på. Vind kan for eksempel påvirke lange pasninger og innlegg betydelig. Kraftig regn kan gjøre banen raskere, mens kulde kan påvirke både underlaget og spillernes fysiske belastning.
Et lag som regelmessig trener under bestemte forhold, vil naturligvis ha en fordel her. Samtidig ligger forskjellen ikke bare i hvor godt spillerne kjenner forholdene, men også hvor raskt de klarer å tilpasse seg.
Rutiner gir trygghet
Faste rutiner og familiaritet kan også ha betydning for prestasjonen i kampen.
På en hjemmekamp kjenner spillerne omgivelsene. De vet hvor garderoben ligger, hvor de varmer opp, hvor lenge det tar å komme til stadion, hvordan kampdagen normalt organiseres, osv. Hverdagen blir mer som «normalt».
På bortebane endres mange av disse rutinene. Når flere små tryggheter fjernes, kan det kreve mer mental energi og kapasitet. I tillegg kan det å gå ut på hjemmebane foran egne supportere gi en følelse av trygghet og tilhørighet som ikke er like sterk på bortebane.
Taktiske forskjeller
Banen man spiller på kan også påvirke hvordan lag velger å spille. Et hjemmelag forventes ofte å ta initiativet. Supporterne ønsker å se laget angripe, og treneren kan være mer komfortabel med å sette laget høyere i banen. På bortebane kan derimot situasjonen være annerledes. Et lag kan være mer forsiktig, ligge lavere og prioritere å holde kampen jevn.
Dette kan igjen påvirke kampbildet. Dersom hjemmelaget får mer ball og tilbringer mer tid på motstanderens halvdel, øker også muligheten for å skape sjanser. Hjemmefordel handler derfor ikke nødvendigvis om at hjemmelaget er bedre, men at kampens taktiske rammer endres.
Mange små marginer kombinert
Hjemmefordelen i norsk fotball kan ikke bunnes ned til én bestemt faktor. Det er heller et resultat av flere små faktorer som virker sammen og potensielt, statistisk sett gir en fordel over tid. Disse fordelene er ikke nødvendigvis stor nok til å avgjøre en kamp i seg selv, men over en hel sesong kan små forskjeller likevel bidra til et tydelig utslag.
Fotballkamper avgjøres ofte av små marginer, og en rekke mindre fordeler kan til sammen få betydning over en hel sesong. For noen klubber kan supporterne være den viktigste faktoren. For andre kan reiseavstand eller klimaforhold spille større rolle. Men for alle lag vil betydningen variere fra kamp til kamp.
Hvor stor er hjemmefordelen egentlig?
Selv om vi her har nevnt mange faktorer som kan være med på å forklare hvorfor statistikken ofte er på hjemmelaget sin side, er det samtidig viktig å ikke overvurdere effekten.
Et topplag kan fortsatt tape hjemme mot et svakere lag, akkurat som et godt organisert bortelag kan dominere en kamp. Hjemmebanen kan gi fordeler, men den gir ingen garanti for seier – forskjeller i kvalitet, form, skader, taktikk osv. gjelder fortsatt.
Det gjør også hjemmefordelen vanskeligere å tolke enn bare å se på antall hjemmeseire. Et lag rett og slett kan ha en sterk hjemmestatistikk fordi det er godt. På samme måte kan et dårlig borteresultat skyldes kvaliteten på motstanderen snarere enn selve reisen. Til syvende og sist blir det et spørsmål om korrelasjon medfører kausalitet eller ikke.
