The Guardian har i et lengre intervju, som du vil se under, eller ved å følge denne linken sammenlignet Erling Braut Haaland og Sindre Walle Egeli. – En sammenligning som verken vi, eller det norske supertalentet er enig i: «Jeg ville ikke sammenlignet oss»: Sindre Walle Egeli, tenåringen fra Ipswich som har scoret flere mål enn Haaland.
Sindre Walle Egeli (19) har scoret flere mål for Norges ungdomslandslag enn Erling Braut Haaland (25) noensinne gjorde.
Les: Per-Mathias Høgmo har signert og er klar ta imot Celta Vigo i Europa League
En ting har de felles, en ekstrem målteft!. – Den 19 år gamle venstrevingen landet i sommer i Ipswich på en avtale verdt 20 millioner euro (rekord i Championship), en sum som de garantert kommer til å få igjen med renter.
Senere i dag lørdag tar Ipswich, som ligger på 7.plass for øyeblikket i Championship imot Wrexham på Portman Road.
Walle Egeli scoret hattrick på seks minutter for Norge U17 og har vært en målmaskin gjennom hele ungdomskarrieren. Han spiller hovedsakelig på høyrekanten og har en dødelig venstrefot.
Tenåringen drømmer om VM i 2026 og sier han er «ganske nær» en plass i Ståle Solbakkens landslag.
– Jeg husker at jeg sa for ti år siden at jeg ville spille i VM 2026. Nå tror jeg jeg er ganske nær. Spiller jeg bra her, så er det en god sjanse, sier han til VG.
Her er oversettelse av intervjuet med The Guardian:
Rekordmålmakeren for Norges aldersbestemte landslag snakker om VM-håpet, å bli fryst ut som 15-åring og hjertesorgene med falske billetter på Anfield.
Liverpool mot Aston Villa den 18. januar 2014. Det var umulig å måle gledenen til en sjuåring fra Norge som var på sitt første pilegrimsferde til Anfield. Innenfor ventet løftet om å se favorittspilleren sin, Daniel Sturridge, og resten av et angrepsvillig lag som kastet alt for å jage et mesterskap. Men da Sindre Walle Egeli og familien hans nådde omgangsportene, gikk det opp for dem den mest grusomme virkeligheten.
«Det er ikke et godt minne,» sier Walle Egeli. «Vi møtte opp, klare til å gå inn, og det viste seg at vi hadde falske billetter. Jeg vet ikke hva som skjedde, kanskje foreldrene mine kjøpte fra noen skumle typer. Det var hjerteskjærende.»
Engelsk fotball har behandlet ham vennligere nå. Den 19-årige sitter i et improvisert møterom på Ipswich Towns treningsanlegg; utenfor tårner stålene til et nytt kompleks som skal forvandle hjemmebasen deres til neste sesong. Overgangen hans fra Nordsjælland i august, med en initial avgift på 17,5 millioner pund som er en rekord i Championship, var et ambisjonsuttalelse fra begge parter. Det var banen til Premier League-fotball som Walle Egeli hadde lengtet etter; Ipswich, til tross for hard konkurranse, hadde sikret seg en av de mest etterspurte spillerprospektene i Europa.
«Jeg hadde mange ulike alternativer, men dette er en spesiell klubb,» sier han. «Jeg visste at det var det vanskeligste valget jeg kunne ta – det er sannsynligvis den tøffeste ligaen i verden fysisk – men jeg ønsket meg utfordringen. Jeg vet at jeg kommer til å utvikle meg mye her.»
Hvorfor den øyesprengende utgiften for en spiller med 43 kamper i Danmark og en håndfull opptredener i norsk fjerdedivisjon? Ett svar ligger rett for hånden. Walle Egeli har nettopp kommet tilbake fra å ha scoret vinnermålet for Norge U21 i Bosnia-Hercegovina – «et slurvete mål, ikke favoritten min» – og satt en ny notering i rekordbøkene.
Ingen, ikke engang Erling Haaland, har scoret like mange mål for Norges aldersbestemte landslag. Walle Egeli scoret et hat-trick på seks minutter for U17-landslaget og debuterte for A-landslaget mot Kasakhstan i september i fjor, i en yngre alder enn Haaland gjorde. Rekorden hans er fenomenal og, sett alene, fremkaller åpenbare sammenligninger.
«Det er lett når man scorer,» sier han. «Men jeg er ikke i nærheten av å være den samme spilleren som ham. Selvfølgelig er det fint å høre fordi han er verdens beste spiller nå, men jeg ville ikke sammenlignet oss. Jeg har ikke noe imot det, men jeg ville aldri tenkt: ‘OK, jeg er bedre enn Haaland.’ Han er en toppavslutter, og det er mye jeg kan lære av ham.»
Dessuten har Walle Egeli aldri vært en ren spiss. Mange av bidragene hans har kommet fra en startposisjon på høyre kant. En tryllestav-lignende venstrefot, finjustert gjennom en lykkelig barndom 80 mil sør for Oslo i Larvik, har stort sett vært årsaken. «Den har kommet naturlig, men også med mye trening,» sier han. «Mine første fotballminner er av meg, broren min og pappa som dro til nærmeste bane og bare skøyt med venstrefoten.»
Faren deres, som ga dem Liverpool-besettelsen, hadde spilt i Norges lavere divisjoner for Fram Larvik. Broren hans, Vetle, er to år eldre og har det bra med den nærliggende eliteserieklubben Sandefjord. De to spilte sammen for U21-landslaget forrige uke, mot Israel.
«Han er venstreback, også med en god venstrefot, så det var mange kamper mellom oss,» sier han. «Men vi kjenner hverandres bevegelser, og jeg vet hvilke pasninger han er god på.» Noen målkombinasjoner på U21-landslaget? «Burde vært! Han ga meg en åpen scoring mot Wales, og jeg bommet. Han er veldig sint på meg.»
Walle Egeli spilte i Vetles aldersgruppe fra starten, og lærte at teknikk måtte være kongen mot større, eldre gutter. Han har blitt en seksfotting med beundringsverdig aptitt for Championships endeløse dueller. Men størrelsen var mindre hjelpsom da en tett, «ganske spesiell», gruppe kom gjennom i den lokale klubben Nanset.
De kappes om å melde seg på da Liverpools internasjonale akademi holdt en treningsleir i Larvik. «Jeg brukte tre dager på å prøve å gjøre Sturridges ‘trivela’ mot Sevilla etter,» sier han og ler. «Jeg var så glad da jeg endelig klarte det.» Det var første gang han ble eksponert for engelsk utenfor en skolemessig kontekst. Moren hans, som var lærer på skolen hans, sørget for at han holdt fokuset borte fra fotballen.
Nå for tiden snakker han flytende, og samtalen preges av en selvtillit som aldri grenser til arroganse. Det var viktig å forbå jordnær selv da han, etter å ha blitt med i Sandefjords akademi som 13-åring, oppdaget at han overgikk spillere som minst var tre år eldre. Han hadde nylig fylt 15 da en A-lagsdebut ventet. Mens han spilte for Sandefjords andrelag mot et eldre Teie-lag, scoret Walle Egeli alle kampens fem mål.
«Det siste var best. Jeg fikk ballen fra min venn Sebastian Mathisen, skar inn og så … øverste krok. Jeg husker det fortsatt veldig godt. Det var sannsynligvis litt flaut for dem. Det er ikke slik at du kunne ta ballen og bare drible forbi alle, men jeg vil ikke si nivået var så bra.»
Likevel skjer det neppe hver dag. Walle Egeli fortsatte å score i drivvis inntil han ble stoppet. Han følte seg skjøvet til side i de siste seks månedene hos Sandefjord, etter at han hadde bestemt seg for at han kom til å forlate klubben når han fylte 16.
«Med en gang de fant ut at jeg ikke signerte kontrakten der, fryst de meg helt ut,» sier han. Samir Saric, en trener hvis innflytelse han verdsetter høyt, brukte tid på å holde ham engasjert. «Samir var flott med meg. Jeg fikk ikke GPS-vest som de andre gutta, sånne ting, men han støttet meg alltid. Vi ble etter trening, selv etter kamper der jeg spilte null minutter, og jobbet med avslutninger.»
Han vil gjøre det klart at det ikke finnes noe nag mot Sandefjord, en klubb han fortsatt har dyp affeksjon for. Det virket bare som hard behandling av en 15-åring som prøvde å finne sin vei. «Det sjokkerte meg og familien min, for å være ærlig,» sier han. «Det var et av de vanskeligste punktene i karrieren min, og jeg har noen angrer fra den tiden, hvor jeg ikke en gang kunne spille fotball. Men jeg har mange gode relasjoner der, og jeg er veldig glad for at de har det bra nå.»
Nordsjælland slo PSV, FC København og andre til signatur. Deres akademi har en fantastisk suksessrate og er kjent for sitt omsorgsfulle miljø. «Det finnes ikke noe bedre sted for en ung spiller,» sier han. «De tok virkelig vare på meg, sørget for at jeg hadde ting å gjøre i fritiden, ga meg mat, alt. De gjorde det mye enklere. Det ville vært vanskeligere hvis jeg hadde dratt hvor som helst ellers.»
Da han brøt gjennom forrige sesong, hans første fulle kampanje i Danmarks Superliga, var en ny overgang uunngåelig. Ni mål og åtte assists var en sunn avkastning på et år der han følte evnene som oppspillsspiller skjøt fart; to av hver fulgte tidlig i 2025-26-sesongen før Ipswich, som møter Wrexham på lørdag, fulgte opp sin langvarige interesse. Han har ennå ikke scoret, men det er ingen panikk. Walle Egeli liker måten, etter at han ble med i Kieran McKennas fornyede lag, han har lært å ta større glede i lagkameratenes suksesser. Akkurat som et lag som begynner å rettferdiggjøre sin status som opprykksfavoritt, vokser han synlig for hver kamp.
«Det går i riktig retning,» sier han. «Folk kan se på måltallet og si at det ikke har gått så bra, men de som faktisk ser kampene vil si at jeg er på et veldig bra sted nå. Jeg er sikker på at vi kommer til å være veldig vellykkede. Vi har så mye talent, så mange gode spillere, det er vanvittig. Nå har vi hatt to måneder sammen for å bli kjent med hverandre. Det kan være vanskelig i starten, men jeg føler vi begynner å virkelig komme i flyt.»
Familien virker aldri for langt unna: han elsker å få tilbakemelding fra bestefaren sin, som ser kampene hans på repeat før han ringer med råd. Det hjelper imidlertid at et annet medlem av Norges tilsynelatende endeløse produksjonslinje også tar imot de harde slagene i Championship. Walle Egeli og Sverre Nypan, som er på lån hos Middlesbrough fra Manchester City, har spilt sammen på aldersbestemte landslag siden U15-nivå.
«Han er en av mine bedre venner,» sier han. «Det er veldig fint å ha en kompis man kan snakke med. Vi deler de samme tankene om Championship, dens intensitet og hvor tøft det er. Vi snakker før og etter kampene våre.» De konkurrerer også regelmessig i PlayStation-spill som EAFC og Fortnite.
Begge har én A-landskamp. Walle Egeli snakker ettertenksomt om mangelen på virkelige rollemodeller på det norske landslaget mens han vokste opp, bortsett fra kanskje Joshua King, og om hvordan investeringen i trenere og fasiliteter de siste ti årene bærer spektakulær frukt. Det er fortsatt tid på å bli med i Ståle Solbakkens målrike lag til sommeren.
«Jeg husker at jeg for ti år siden sa at jeg vil spille i VM i 2026,» sier han. «Nå tror jeg jeg er ganske nær. Hvis jeg spiller bra og gjør gode ting her, er det en god sjanse.» Et gjenforening med Haaland, som ga nyttige tips under den landslagssamlingen i 2024, ville være velkommen.
Alt, fra hans rå talent til den ekspertmessige veiledningen fra McKenna, er på plass for en lykkelig oppløsning. Walle Egeli sin opplevelse på Anfield fikk en slik. Besteforeldrene hans, lei seg over å se sine kjære komme så ulykkelige tilbake, ordnet billetter til kampen mot Swansea måneden etter. Denne gangen var det ekte. Liverpool vant 4-3, og for å toppe det, scoret Sturridge to ganger.
Så hva med en perfekt hat-trick: opprykk med Ipswich, et VM med Norge og en Premier League-åpningskamp på stadionet som en gang fengslet ham? «Tre på rad, la oss gjøre det,» sier han. «Jeg tror de er innenfor rekkevidde.»
Les på Engelske klubber: Thomas Frank ble innkalt til møte med to av de ti største klubbene i verden – med to timers mellomrom
