Ole Gunnar Solskjær er favoritt i England til å ta over ansvaret som midlertidig hovedtrener for Manchester United. En avgjørelse United-boss Racliffe må tåle å få pes for, etter å ha brukt det første året som ansvarlig på å fjerne alt det «gamle» og etablerte United har stått for, men Storbritannias rikeste har med forlengelse for Ten Hag, så sparken fire måneder senere, så sparken av Ruben Amorim, treneren som skulle få tre år på seg for å lykkes, vist han ikke bryr seg spesielt om å ikke «miste ansikt». Dette er ren business. Engelske Goal forklarer hvorfor Solskjær ved roret er den beste avgjørelsen for Ratcliffe.
«Man Utd BØR se til «gamle gutta» som Ole Gunnar Solskjær og Darren Fletcher for å lege sårene etter Ruben Amorims regjeringstid – elitetrenere vil ikke ønske å jobbe innenfor det rigide INEOS-systemet», begynner Goal i sin analyse.
«Til slutt taklet ikke Ruben Amorim å bli fortalt hva andre skulle gjøre. Til tross for at han var den første mannen i Manchester Uniteds historie som ble utnevnt under tittelen «hovedtrener» i stedet for «manager», bestemte han seg for at han ønsket den sistnevnte rollen. Det han til syvende og sist mente var at han ville ha kontroll, og han ville absolutt ikke at andre skulle blande seg inn i sakene hans.»
«Amorim burde ha sett denne situasjonen komme. Thomas Tuchel gjorde det absolutt. Ifølge den respekterte tyske TV-eksperten Marcel Reif var Tuchel klar på å ta over United sommeren 2024, før han fikk vite at han ikke ville ha det siste ordet om overganger. Han hadde vært i en lignende posisjon tidligere med Chelsea og Bayern München, og angivelig lovet han: «Jeg vil ikke gjøre det mot meg selv igjen».»
«Amorim følte imidlertid at han ikke bare ikke hadde det siste ordet om overganger, han hadde heller ikke det siste ordet om taktikken sin, og «sprengte i luften» da fotballdirektør Jason Wilcox snakket med ham om å endre systemet sitt. Wilcox hadde absolutt grunner til å oppmuntre Amorim til å tilpasse seg – selv om portugiserne gang på gang hadde fortalt ham at han ikke kom til å gjøre det – ettersom United ikke klarte å oppnå positive resultater i for mange kamper som kunne vinnes.»
Les på F7: Nok en Premier League-klubb melder seg på i racet om Strand Larsen-signering
«Erik ten Hags ønske om kontroll – han hadde vetorett mot overganger – satte ham også på kollisjonskurs med Uniteds direktører. Klubbens nye regime med INEOS som kontrollerer fotballdriften vil enten avskrekke kandidater som Unai Emery og Oliver Glasner, eller til slutt bli ubrukelig om et år eller så når den som etterfølger Amorim ikke får det som han vil.»
«Ten Hag likte ikke å være temaet for Jamie Carraghers Sky Sports-analyse på Monday Night Football, og selv om Amorim hevdet at han ikke fulgte med på media, viste hans siste kommentarer om Gary Neville at han brydde seg: «Å stadig bli revet i stykker av den tidligere United-kapteinen Neville, som «er kritisk til alt».»
Så kommer konklusjonen til Goal, hvorfor Solskjær og gjengen må inn.
«De eneste som forstår hvor stor denne klubben er, er de som har vært i den i mange år. Det er derfor Ole Gunnar Solskjær, Darren Fletcher og Michael Carrick er de mest overbevisende kandidatene for United akkurat nå. De trenger ikke et lynkurs i hvordan klubben fungerer, hvordan hvert ord du ytrer gir gjenklang over hele verden og kan vris for å passe andres agenda.»
«De vet også hva som driver United-spillere, og at det aldri er en god idé å gå til krig med et medlem av førstelagstroppen. Solskjær uttalte seg aldri offentlig mot spillerne i løpet av sine tre år som sjef. I stedet tok han en gruppe som hadde blitt slått ned av Mourinhos negativitet og ledet dem på en rekke med 14 seire i sine første 17 kamper.»
Les på Engelske Klubber: Rodrygo gjør seg klar for den store Premier League-overgangen!
«Solskjær visste at gulroten, snarere enn pisken, var mer effektivt hos United. Nordmannen ville aldri ha kalt laget sitt «det verste i historien», en fordømmende påstand fra Amorim som bare tjente til å ytterligere tappe lagets selvtillit, og heller ikke latterliggjort individer som Marcus Rashford eller Alejandro Garnacho. Han ville heller aldri ha uttalt seg mot akademiet, klubbens største kilde til stolthet, ved å kritisere unggutter som Harry Amass eller Chido Obi.»
Just do it, Ratcliffe.
