Barcelona, en klubb som har preget europeisk fotball i flere tiår, står nå i en ny æra under ledelse av Joan Laporta. Men er dette en æra dominert av suksess eller økonomiske utfordringer? La oss dykke ned i tallene og historiene bak de spektakulære overgangene som har definert Laportas to presidentperioder.
Leder for øyeblikket La Liga.
En klubb i krise eller på vei mot ny storhet?
Barcelona kan kanskje ikke lenger kalles en ubestridt gigant, men klubben har utvilsomt mistet noe av sin tidligere glans. Siden siste Champions League-triumf i 2015 har det vært en nedadgående trend. Xavi, en av klubbens største legender, forlot trenerrollen etter en turbulent sesong i 2023-24, og klubben satser nå på tidligere Tyskland-trener Hansi Flick for å snu skuta. Men hvordan har Barcelona kommet seg hit? Og hvilken rolle har Joan Laportas overgangsstrategi spilt?
Laportas første æra: Ronaldinho, Messi og gullalderen
Joan Laportas første periode som president (2003-2010) var en tid preget av suksess og storslåtte signeringer. Totalt brukte klubben €371,5 millioner på spillerkjøp, og det var under denne perioden Barcelona bygget grunnlaget for en av de mest dominerende ærene i fotballhistorien.
Den første store signeringen? Ronaldinho. Den brasilianske magikeren kom fra Paris Saint-Germain for €32,3 millioner og ble katalysatoren for Barcelonas gjenoppstandelse. Med spillere som Deco, Thierry Henry og Dani Alves skapte Laporta en stall som dominerte både nasjonalt og internasjonalt.
Men det var også under denne perioden Barcelona hentet Zlatan Ibrahimovic for en svimlende €69,5 millioner – en overgang som skulle vise seg å bli både spektakulær og problematisk. Selv om Zlatan leverte mål, ble han aldri den perfekte fit for Barcelonas spillestil, og han forlot klubben etter bare én sesong.
Laportas andre æra: Økonomisk kaos og nye håp
Da Laporta returnerte som president i 2021, var klubben i en helt annen situasjon. Økonomiske problemer, forsterket av pandemien og Lionel Messis bortgang til PSG, hadde satt klubben på kne. Likevel har Laporta klart å navigere gjennom stormen med en kombinasjon av kreativitet og risikable beslutninger.
I hans andre periode har Barcelona brukt €337,8 millioner på spillerkjøp. Den mest spektakulære sesongen kom i 2022-23, da klubben hentet stjerner som Raphinha (€58 millioner), Jules Koundé (€50 millioner) og Robert Lewandowski (€45 millioner). Disse signeringene har gitt klubben nytt håp, men har også satt den under økonomisk press.
Les på Radiosporten: Misnøye med Mason Greenwood kan gi hastig exit fra Marseille
Nettoforbruk og salg: En balansegang
Barcelona har tjent €354,4 millioner på spillersalg under Laportas to perioder, noe som gir et nettoforbruk på €354,9 millioner. Dette viser at klubben har vært avhengig av å selge spillere for å finansiere nye signeringer. Ousmane Dembélé er det dyreste salget under Laporta, med en overgang til PSG for €50 millioner i 2023. Men salg av spillere som Ronaldinho og Samuel Eto’o minner oss om en tid da Barcelona kunne selge stjerner uten å miste sin dominans.
Topp 5 dyreste signeringer under Laporta
- Zlatan Ibrahimovic – €69,5 millioner (2009)
- Raphinha – €58 millioner (2022)
- Dani Olmo – €55 millioner (2024)
- Ferran Torres – €55 millioner (2022)
- Jules Koundé – €50 millioner (2022)
Topp 5 dyreste salg under Laporta
- Ousmane Dembélé – €50 millioner (2023)
- Ronaldinho – €24,2 millioner (2008)
- Samuel Eto’o – €20 millioner (2009)
- Antoine Griezmann – €20 millioner (2022)
- Philippe Coutinho – €20 millioner (2022)
Fremtiden: Kan Barcelona gjenvinne sin plass på toppen?
Med Hansi Flick ved roret og en stall som fortsatt har stjerner som Lewandowski og Gavi, er fremtiden ikke uten håp. Men økonomiske begrensninger og konkurransen fra klubber som Real Madrid og Manchester City gjør veien tilbake til toppen lang og utfordrende.
Joan Laportas ledelse har vært en balansegang mellom storslåtte signeringer og økonomisk overlevelse. Spørsmålet er om denne strategien vil føre Barcelona tilbake til gullalderen, eller om den vil forsterke klubbens økonomiske problemer. Én ting er sikkert: under Laporta har Barcelona aldri vært kjedelig.
