Harvey Elliott befinner seg i et dilemma han ikke styrer selv.
Den talentfulle unge midtbanespilleren havnet en birolle-spiller for Liverpool, og det var forståelig at han ville se etter et skifte andre steder i sommerens overgangsvindu. – Elliott var turneringens stjerne under U21-EM, hvor han scoret fem mål da England løftet trofeet.
Det virket som om fotballverden var hans østers, men han hadde egentlig ikke lyst til å forlate Liverpool.
«Hvis det hadde stått til meg, ville jeg ha vært her resten av karrieren, det er så enkelt som det. Jeg elsker alt med klubben,» sa han i sommer. «Men samtidig må jeg være litt egoistisk og se på hva som er best for meg. Jeg har store ambisjoner. Jeg vil spille VM. Jeg vil fortsette å være en suksessrik spiller.»
Så da Aston Villa kom på banen, gjorde han motstrebende overgangen på lån for sesongen.
Dette låne oppholdet inkluderte en forpliktelse om kjøp ved sesongslutt for rundt 30 millioner pund, på betingelse av at han spilte ti kamper. Det er imidlertid ingen garanti for det, ettersom midtbanespilleren foreløpig har fem opptredener og ikke engang har vært i matchtroppen i noen av de tre siste Premier League-kampene.
Les: Liverpool får nok en «bekreftelse» på Salah-erstatter
God beslutning? – Harvey Elliott
Aston Villa manager Unai Emery ønsket å signere Lucas Paqueta eller Marco Asensio permanent i sommer, men fikk ingen av dem, og endte opp med Elliott.
Som en enormt talentfull spiller ser en plass i Thomas Tuchels VM-tropp for 2026 langt unna ut for øyeblikket. Den tidligere Liverpool-spilleren ser sin U21-lagkamerat Alex Scott bevege seg foran ham i hierarkiet, etter noen imponerende opptredener for Bournemouth.
Elliott hadde allerede hard konkurranse om et ettertraktet plass i troppen, og tiden hans hos Villa har bare gjort ting enda vanskeligere.
Det er ingen vei ut denne sesongen. Den 22-årige spilte for Liverpool, hvor han fikk de siste seks minuttene av overtid i 3-2-seieren over Newcastle, før han sikret overgangen til Villa.
Premier Leagues regler sier at ingen spiller kan spille for mer enn tre klubber i serien i løpet av én sesong. Så hvis han vil spille et annet sted, må det være i utlandet, og det vil kreve at Liverpool og Villa kommer til en slags avtale for å bryte lånet og kjøpsforpliktelsen.
Det fantes andre alternativer for Elliott i sommer, men kanskje inget konkret nok til å få ham til å ombestemme seg. Etterpåklokskap er en fantastisk ting, og Tottenham kunne vært et bedre trekk for midtbanespilleren.
Spurs-overgang
Spurs ble koblet til en rekke angrepsspillere i sommer, hvor velkjente forsøk på å signere Morgan Gibbs-White og Eberechi Eze falt gjennom, før Thomas Frank endelig fikk en signering på angripende midtbane i form av Xavi Simons.
Simons’ signering ble sett på som et slags kupp for Spurs, med Chelsea sterkt koblet til en overgang for RB Leipzig-stjernen, og det er store forventninger om at han vil bli en fin signering. Han har imidlertid ennå ikke vist seg frem, ettersom den lave stjernen trenger tid til å tilpasse seg presset og fysikken i Premier League.
Med langsiktige skader på James Maddison og Dejan Kulusevski var kreative signeringer nødvendig, men bortsett fra Mohammed Kudus’ avtale som en kantspiller, var Simons den eneste sentrale angripende signeringen som Tottenham foretok.
Les på Tysk Fotball: Trenger Kristoffer Ajer til redningsaksjon i Bundesliga
Og det, i ettertid – og på det tidspunktet – ser ut til å ha vært en feil, gitt Simons tidlige problemer.
Elliott, med sterk erfaring allerede i Premier League, ville ha vært en ferdiglaget erstatning og ble kort nevnt i forbindelse med en overgang til N17 som et av alternativene for å fylle tomrommet på 10-er-posisjonen. Hans evne til å passe inn som en 10-er, eller til og med som en 8-er, ville ha vært en virkelig ressurs for Frank og Spurs. Han ville nesten uten tvil ha fått mer spilletid i nord-London enn han har fått i Birmingham, og han ville ha økt Tottenhams liste over hjemmedyrkede spillere, om enn ikke deres klubb-opplærte kvote for Mesterligaen.
I 2024 åpnet den nettopp avgåtte Liverpool-sjefen Jurgen Klopp for å «angre» på at han ikke brukte Elliott oftere. Han sa: «Hvis jeg angrer på noe, er det kanskje at Harvey ikke spilte ofte nok. For i en veldig viktig, intens periode – i januar, med mange skader – spilte han veldig bra.
Han var sannsynligvis vår beste spiller – høyre kant, høyre midtbane, alt mulig. Så kom alle tilbake, og han fikk minutter her og der, og han startet ikke lenger.»
Den allsidigheten ville absolutt ha kommet godt med for Frank i Spurs, og han ville ha vært den type signering – sammen med Simons – som supporterne kunne ha tatt til seg. Å signere Elliott og bare Elliott kunne ha fått noen til å nå bristepunktet.
Spurs har allerede vist – denne sesongen og forrige – at de ikke har lagdybden som trengs for å håndtere skader på samme måte som Manchester City, Liverpool og Arsenal har. En spiller av Elliotts kaliber ville absolutt ha kommet godt med, og prestasjonene hans for U21-landslaget i sommer tyder på at han fortjener bedre.
Tottenham trenger absolutt bedre. Franks lag er nest nederst i Premier League denne sesongen når det gjelder skapte sjanser, med bare 16,82 per 90 minutter. Bare Burnley produserer færre. The Lilywhites har også færre skudd per kamp enn alle andre lag i toppdivisjonen unntatt to – Wolves og Burnley – med 9,73 per kamp ifølge fbref.com. Elliott ville sikkert ha hjulpet med det, gitt sin posisjon på laget og evne til å bryte linjer.
Elliott må nå vente til sommeren for å reboote karrieren sin, eller håpe at han kan imponere Emery i den andre halvdelen av sesongen og kickstarte Villa-karrieren.
