Mario Balotelli i gamledager da han fortsatt havnet i trøbbel.

Ballon d’Or anerkjenner de beste fotballspillerne i verden hvert år. Men det er vanskelig å ikke stusse over noen av de nominerte gjennom årene.

Lionel Messi og Cristiano Ronaldo har dominert prisen halvannet tiår, mens verdensklassestjerner som Karim Benzema, Robert Lewandowski og Kevin De Bruyne fortjener sin plass i avstemningen år etter, år inn.

Men det er også noen navn det var lett å glemme – eller bare ikke kan tro – noen gang ble ansett som blant de aller beste i verden.

Les: Liverpool tar Mo Salah exit-beslutning etter en «stor» Saudi Pro League-oppdatering

Donny van de Beek – 2019
Å, Donny. Burde ha blitt i Ajax.

Jamie Vardy – 2016
Jamie Vardy var på 2016 shortlist, med rette, selvfølgelig, etter en sesong der han sparket Leicester City til tittelen og også brøt rekorden for mål i påfølgende Premier League-kamper.

Men det gjør ikke navnet hans mindre slående når vi ser tilbake. Vi er rimelig sikre på at vi ikke trenger å konsultere gamle kopier av Rothmans årlige for å si at han er den eneste tidligere Stocksbridge Park Steels-spilleren som kommer på Ballon d’Or-kortlisten.

Mario Balotelli – 2012
Vi elsker Mario, han er fullstendig gal, men svært underholdende. Til tross for alle hans utvilsomme evner og potensial virker det ikke helt riktig å rangere ham blant de beste og mest konsekvente talentene i verden.

Han kom imidlertid fra baksiden av sin iøynefallende brace mot Tyskland i semifinalen i EM 2012 – så denne burde trolig være dedikert til Twitter-snakk som fulgte.

Les: Bekreftet: Vinicius Jr. og Real Madrid enige

Nani – 2011
Med hele 0,22 % av stemmene ble Nani nominert på baksiden av sin beste sesong i Manchester United – og muligens i karrieren.

Vingen hadde blitt kåret til årets spillers spiller i klubben, men to sesonger senere begynte han å falle i unåde på Old Trafford.

Asamoah Gyan – 2010
Det var vanskelig å ikke elske Gyan etter verdensmesterskapet i 2010, da han gjorde knuste våre hjerter og bekreftet statusen til Luis Suarez som fotballens pantomime-skurk, men han burde egentlig blitt diskvalifisert med den begrunnelse at han var en spiss som hadde på seg No.3 skjorte.

Emmanuel Adebayor – 2008
Det er lett å glemme at spissen som scoret ett mål på 15 kamper for Crystal Palace i 2016 og var kjent for å «sitte i vektrommet på en stol med en kopp kaffe og en muffins», ifølge Brede Hangeland, var på sin dag en av de mest ødeleggende spissene i verdensfotballen.

Adebayor scoret 30 mål i alle konkurranser for Arsenal i 2007-08, men klarte bare å passere 15-målsmerket to ganger siden, en gang i Premier League og den andre gangen i Tyrkia.

Frederic Kanoute – 2007
«Som Justin Fashanu, Squeeze, John Kerry og tuber med blå Smarties, han lovet mye, var et øyeblikk transcendent, men gikk til slutt ned i kjent middelmådighet,» bemerket The Guardian på Kanoute i 2007.

Spissen viste glimt av kvalitet i England, men få forventet at han skulle overgå slike som Samuel Eto’o, Fernando Torres og David Villa for Sevilla i 2006-07.

Jens Lehmann – 2006
Det bør ikke glemmes at Lehmann satte en Champions League-rekord på 853 minutter uten mål i sesongen 2005-06 og overtok Oliver Kahn som Tysklands nr. 1 for verdensmesterskapet.

Men det vil alltid bli husket som sesongen som endte med at Lehmann ble utvist etter kun 18 minutter av Champions League-finalen.

Luis Garcia – 2005
En nominasjon basert på hans Champions League-heltevirksomhet for Liverpool, der han scoret vinnermål mot Juventus og Chelsea.

Men Garcia nådde aldri de høydene igjen, og karrieren hans ble noe nomadisk etter å ha forlatt Anfield to år senere.

Milan Baros – 2004
Baros scoret bare to mål for Liverpool gjennom hele sesongen 2003-04, men vant Golden Boot-prisen på EM 2004 da han traff nettmaskene fem ganger.

Hatem Trabelsi – 2003
Husker du da Trabelsi ble løslatt av Manchester City etter bare én sesong? Nei? Nøyaktig.

El Hadji Diouf – 2002
David Beckham, Iker Casillas, Ryan Giggs, Paolo Maldini, Francesco Totti, David Trezeguet og Christian Vieri var blant spillerne som fikk en nominasjon, men ingen stemmer for 2002 Ballon d’Or-prisen.

Takket være Senegals løp til kvartfinalen i verdenscuppen, fikk den fremtidige Fulham-trogen Papa Bouba Diop og Jamie Carraghers bestekamerat Diouf to stemmer hver.

Nikos Machlas – 1998
Et eksempel for Chelsea-ungdom: spill vill på Vitesse Arnhem, og du kan finne deg selv på Ballon d’Or-kortlisten.